tirsdag 18. juli 2017

Seljordsommer: Finndalen, Skorvestaul eller Høna som det kalles

Igår gikk turen opp til flyvraket på Gøysen og videre over og rundt Skorve, hvor jeg kunne skue ned på en hengende dal som alltid har virket litt mytisk og mystisk på meg. Finndalen. Idag tok jeg, min bror (Anders) og far (Jan) turen opp til der Finndalen starter, ved Skorvestaul eller Høna som den også kalles. Vi kjørte opp Kivledalen og Bygdardalen til der stien opp til Finndalen (og Nordnibba) starter, rett nedenfor demningen ved Sundsbarm. Været hadde skjerpet seg i forhold til igår, strålende sol og blå himmel.

Opp gjennom lyslagt og trivelig skog på en hyggelig sti, på den første stigningen opp til Finndalen fra Bygdardalen.

En skog i miniatyr som vokser på restene av ett tre.

For å komme seg opp til Finndalen følger man en hyggelig sti som først tar en gjennom trivelig skog. Før det etterhvert tynnes ut i rekkene av trær. Veien opp passerer to platåer, med andre ord tre stigninger for å komme til hyllen der Høna ligger, inngangen til Finndalen. Underveis er det flere fine utsiktspunkter hvor man kan skue utover Bygdardalen, Kivledalen, Seljordsvannet, og opp mot Skorve og Ubyfjell, samt over til Seljordsheiene.

Anders og Jan vandrende over svabergene på det første platået man kommer til, Skorve i bakgrunnen.

Stien som bukter seg oppover på vei mot Finndalen.

Man kan også gå opp til Finndalen en annen vei, ved å gå opp der den gamle stien går fra, tidligere på Gullnesvegen. Den stien tar en forbi det lille vannkraftverket som er bygget i Finndalsåi og kommer inn på stien vi går på rett ovenfor kraftverket. Ved mye vann i fjellet kan det være vanskelig å krysse elven der den stien går (man kan krysse ved kraftverket, men det kan være stri strøm, så forsiktighet må utvises). Den stien er noe brattere, og stien vi går på er hyggeligere (en mulighet er såklart å gå opp den ene og ned igjen den andre, for å få med seg begge).

På vei opp, rett før der stien som går forbi det lille kraftverket kommer inn på denne stien.

Utsikt over Kivledalen, Seljordsvannet, Skorve og Ubyfjell på veien opp.

Oppe ved Skorvestaul, eller Høna, kan man skue utover fjellene rundt Seljord. Ovenfor en troner Skorve, på andre siden av dalen strekker Ordalssåta seg opp med resten av Ubyfjell som brer seg videre mot Hattefjell. Bakover fortsetter stien videre inn i Finndalen og restene av stølen som engang lå der (nå er det bare tustene igjen). Skorvestaul er i privat eie, så hytta er lukket og låst, bakom ligger det gamle seterfjøset. Jeg titter opp mot den lille toppen jeg sto på igår og så ned på Finndalen og Høna.

Skorvestaul, eller Høna, i bakgrunnen stikker Hestnutan opp.

Ute på tuppen av kollen ovenfor Høna, Jan på toppen. Bakover fortsetter Finndalen videre inn i fjellet.

Etter en tur opp til den lille kollen ovenfor Høna, for litt mer skuing av omegn, setter vi oss ned i le for vinden i solveggen til Skorvestaul. Selv om det er blå himmel og sol, blåser det en frisk vind her oppe.

Anders og Jan hviler i solveggen på Skorvestaul.

Så bærer det ned igjen, forbi myrene (få multer), forbi de gjengrodde restene av gammel støl, over svabergene, gjennom de lyse skogene, over de frodige engene under trærne, på den markante stien, forbi trær som har veltet, forbi utsiktene, under den blå himmelen, forbi alle dyrene vi ikke ser, eller hører, ved siden av klukkende bekker. Og ut igjen nede ved bilen i Bygdardalen. En kunne tenke seg å gå opp igjen...

Et lite tjern ved starten av stien opp til Finndalen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar