mandag 14. august 2017

(The Ridgeway) Dag 2: Ogbourne St George - Sparsholt

Lengde: 34.0km (58.7km), tid brukt: 10:01.
Høyde (start / slutt / høyeste): 159moh / 93moh / 277moh.
Vær: Overskyet og lett regn, atmosfærisk.


Etter å ha sovet godt og spist min engelske frokost, så gikk jeg tilbake til der jeg forlot The Ridgeway igår. Dette kan bli unngått hvis du ønsker, ved å gå rett igjennom Ogbourne St George istedet og slutte deg tilbake til The Ridgeway på den andre siden på en offentlig gangsti. Den puristiske veien rundt er fin, men du går ikke glipp av så veldig mye ved å droppe den. Vandringen vender snart tilbake på sin vante vei som igår, med den eneste endringen været over meg. Som nå er overskyet med et sporadisk lett regn.

En kanin hopper over grusveien foran meg etter at jeg har returnert til toppen av ryggen etter Ogbourne St George.

Jeg bryr meg ikke stort om regnet, som bare er noen enkelte regndråper, og dette været gir bare en mer melankolsk stemning til landskapet. Flere ganger ser jeg en rekke med små kaniner hoppe over stien foran meg. Snart åpner utsikten seg opp til venstre for ryggen, med stien en nydelig distinkt linje som leder til de gresskledte restene av Liddington Castle, nok en bygdeborg fra jernalderen. Fortet er ikke lokalisert direkte på ruten, så jeg må gå rundt 600 meter for å komme dit. Utsiktene fra denne borgen er mer omfattende enn fra Barbury Castle. Nå er det bare vinden som beleirer festningsvollene til borgen, noe som bare øker den sørgmodige atmosfæren til omgivelsene.

Ruten som snor seg opp mot Liddington Castle i bakgrunnen.

Tilbake fra borgen møter jeg på de første andre vandrerne på ruten. To unge menn, gutter for regne omtrent, som går med ambisjonen om å fullføre ruten på tre dager. De vil måtte gå over 50 kilometere hver dag. Vi besiktiger i fellesskap restene av en forlatt sementbunker, alt som gjenstår av en 'Starfish' decoy site for bomber fra andre verdenskrig. Navnet 'Starfish' kommer fra kodenavnet for en slik plass, avledet fra originalkoden, som er SF for 'Special Fire'. Det ser ut til å være en okkupant inne i den, så vi lar den være.

Strip Lynchets, en nydelig kurvet dal som leder ned til den lille landsbyen Bishopstone.

Bishopstone, hytter med stråtak og en liten dam.

For å finne et sted for lunsj hadde jeg bestemt meg for å gå ned til den lille landsbyen Bishopstone. Dette øker også antallet kilometre for dagen, men det er vel verdt det. Det er en av de mest minnesverdige øyeblikkene for dagen. Ruten ned til landsbyen går ned gjennom en nydelig kurvet tørrdal, som heter Strip Lynchets. Det er som om at stien bare synker ned i bakken, med sidene av dalen på hver side som reiser seg opp ved siden av meg. Jeg går rundt en lettere trang kløft og så åpner dalen seg opp. Jeg stråler av lykke.

En 'byway' (sidevei til ruten) som forlater The Ridgeway i en omtrent rett linje gjennom en kornåker.

Bishopstone er en strålende liten landsby. Med en landsbydam og omtrent bare stråtak på husene. Den største gaven er derimot en liten gangsti som går mellom hyttene som passerer forbi nok en liten, men nydelig dam. Det ville være et flott sted for natten, men det er for tidlig for det. Jeg spiser på den lokale puben (som også har rom), The Royal Oak, en kyllingsandwich med salat og potetchips. En øl er obligatorisk.

Wayland's Smithy.

Jeg må si at jeg elsker navnet 'Wayland's Smithy'. Det høres ut som at det kommer rett ut fra ett eventyr eller fantasi bok, og sannheten er ikke nødvendigvis langt unna heller. Haugen, som er en neolittisk lang gravhaug som dateres fra 3700 f.Kr., er navngitt etter en magisk smed fra norrøn mytologi. Den lokale legenden sier at hvis man etterlater hesten sin med en mynt ved siden av graven, så vil man finne hesten skodd på nytt og mynten borte når man kommer tilbake (hvis hesten allerede er skodd, så vil det naturligvis ikke virke). Jeg har en mynt, men ingen hest, så jeg har ingen mulighet til å teste ut legenden. Stedet er flott, og fredsomt, lokalisert inne i en liten lund. Du kan også gå inn i denne gravhaugen.

Toppen av Uffington Hill på 261moh, med vollene til Uffington Castle bak.

Myten om Wayland's Smithy er også knyttet til det neste prominente trekket til ruten. Nok en hvit hest. Denne på Uffington Hill. En ås som også skryter av en gammel bydgeborg og nok et øde domene. Denne hesten er også eldgammel, og har blitt sporet 3000 år tilbake i tid fra bronsealderen. Dens hensikt skjult for oss. Vinden har økt og himmelen bærer varsel om mer regn. Men jeg blir der en god stund for å utforske området. Nedenfor Uffington Hill med sine hvite hest er det nok en av disse kule tørrdalene, The Manger (som er etter sigende hvor hesten går for å spise). Med utsikt over The Manger ligger også en stor haug med en flat topp, Dragon Hill. Det er for mye av en omvei å gå for å kunne se den hvite hesten i sin helte, så jeg lar den veien ligge uberørt igjen.

The Manger, nok en kurvet tørrdal.

Himmelen er mye mørkere når jeg forlater Uffington Hill og etterhvert også The Ridgeway for et besøkt til the Blowing Stone. Jeg blåser en mektig tone inn i steinen, men ingen lyd kan høres. Legenden sier at steinen kan lage en buldrende lyd hvis en med de rette ferdighetene blåser inn i det korrekte hullet på steinen. Steinen er full av dem. Alt jeg kan høre er den lette plaskingen av regndråper mot steinen. Jeg går opp igjen, for den siste delen av The Ridgeway for idag, før jeg går ned til der jeg skal overnatte i Sparsholt.

Den berømte Blowing Stone, hvis man blåser på korrekt måte inn i det rette hullet sies det at steinen vil produsere en buldrende lyd.

For å komme til Sparsholt må en gå rundt 2.7km vekk fra fra turen. Men det er et supert vertshus som venter i enden av den distansen, The Star Inn. Jeg spiser en god middag som består av skinke, egg, salat og pommesfrites, skylt ned med en god øl. Jeg oppdager at det er ikke noen gatelykter i Sparsholt, å vandre rundt i landsbyen om kvelden er en bekmørk opplevelse, hvor en halvt forventer å støte på et spøkelse rundt hvert hjørne. En virkelig fantastisk dag.

The Star Inn i Sparsholt, et flott sted å tilbringe kvelden (og natten) etter en fantastisk på åsryggene.

<- Ogbourne St GeorgeGoring on Thames ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar