onsdag 27. september 2017

(Shikoku Henro) Dag 7: Byōdōji - Hiwasa

Shikoku 88 Temples Pilgrimage, dag 7.
Templer: #23 (Yakuōji).
Lengde: 24.3km (172.2km), tid brukt: 7:44.
Vær: Regn mesteparten av dagen, med noen avbrekk.


Igår hadde jeg og en annen henro, Matsuo-san, møtt på hverandre på tilfeldige steder og tidspunkt. Han hadde også havnet her på Emoto, vi blir begge kjørt tilbake til Byōdōji om morgenen etter frokost. Advart mot at det ville bli regn idag hadde jeg allerede tatt på meg regntøyet mitt. Mens jeg må gjennomføre tempel-ritualene på Byōdōji, kan Matsuo-san på sin side begynne å gå. Etter Tairyūji gir ikke dette tempelet den samme grandiøse følelsen av seg, men det er ikke rettferdig å sammenligne dette med det tempelet. Det er et beskjedent tempel som ligger i utkanten av en liten ås, og jeg liker det også.

Seende ut over Byōdōji og i retningen som jeg vil gå.

Idag vil et tempel markere både starten og slutten på vandringen, og i mellom vil jeg vandre ved siden av kysten. Hovedruten derimot, går inne i landet på en vei som passerer gjennom flere tunneler på veien. Det var et enkelt valg, selv med det annonserte regnet. Jeg vil heller gå og se ut over sjøen enn å vandre i bunnen av en dal. Hvis det hadde vært på toppen av et fjell, ville det nok ha vært en helt annen sak. Jeg kunne høre kallet fra dypet.

Tsukiyo Omizu Daishi.

Skogsarbeid i en bambusskog rett ved veien mellom Aratano og Yuki.

Den gratis hytta kort unna Byōdōji så ganske så fin ut, selv om den var lignende den ved Hosenji, bare mer ryddigere og renere. Jeg tar snart igjen Matsuo-san, ved en liten pittoresk helligdom som heter Tsukiyo Omizu Daishi, og vi går sammen de neste tre kilometerne. Vandringen er på en vei, men det er ingen biler på den, bare to pilegrimmer og regn. Ganske mye av det og på et tidspunkt. Matsuo-san vil derimot ta innenlands ruten og der jeg tar av mot Iya Kannon (okunoin til Byōdōji), går vi hver vår vei.

Iya Kannon.

Jeg lurer på om jeg vil se ham igjen. Mens Matsuo-san nå er på den andre siden av elven, besøker jeg Iya Kannon. Den lille helligdommen er ikke så bemerkelsesverdig, men det kan jo hende at det er en historie knyttet til stedet som jeg ikke vet om og som ville gjort det mer interessant. Jeg føler hjertet mitt slå fortere ved synet av villsvinene på veien etterpå, selv om de løper avsted inn i skogen.

En stor Henro figur ved siden av ruten.

Over mot Yuki går jeg lettere bøyd under det lette regnet, uten at jeg misliker vandringen. Stille, med ingen biler. Yuki er kanskje ikke den mest spennende av småbyer, men jeg tilbringer en god del tid der uansett. Jeg ser på den lille havnen og klatrer opp på to små koller på hver sin side av småbyen, en med en lekeplass på toppen og den andre med en helligdom på toppen. Begge tilfluktssteder i tilfelle det kommer en tsunami. Jeg spiser lunsj på lekeplassen, mens jeg ser ned på båtene i havnen og ut over bukten.

Utsikt over Yuki med havnen og bukten fra en helligdom på toppen av liten kolle.

Mens jeg kjøpte den nevnte lunsjen i en butikk kom det en dame bort til meg og spurte om jeg ville sitte på med henne til Hiwasa og Yakuōji. Nå vet jeg at jeg ikke skal avslå osettai, siden det er regnet for å være uhøflig. Dette utgjør et seriøst dilemma for meg, hvis nevnte osettai involverer at jeg skal bli kjørt til et sted mens jeg fortsatt er på vei mot min destinasjon for dagen. På den ene siden så forbyr min purist tankegang meg å ta i bruk enhver type kjøretøy for å komme meg videre, jeg er nødt til å gå distansen. På den andre siden er det omtrent like forbudt å avslå et slikt tilbud og. Jeg takker nei på den mest høflige måten jeg kan klare med min ekstremt begrensede japansk. Hun sa derimot ikke det magiske ordet, 'osettai', så jeg følte meg derfor litt fritatt. Jeg var likevel litt trist på grunn av det. Hadde jeg satt meg inn i bilen og blitt kjørt til Yakuōji, vet jeg at jeg nok ville ha returnert hit enten senere idag eller imorgen (ja, jeg er så sta). Ikke misforstå det med å bli kjørt til starten på vandringen idag morgen for det samme, jeg holder meg bare til denne 'regelen' når jeg går.

Seende ut over sjøen og kysten fra et utsiktspunkt etter Yuki nær Tainohama-stranden.

Trist og sørgmodig sjø sett fra Tainohama-stranden.

Rett etter Yuki er det en kort avstikker opp til et utsiktspunkt som ser ut over kysten, sjøen og den nydelige Tainohama-stranden. Det er et trist og sørgmodig utseende på havet i dette været, men å se på det får meg ikke til å føle det samme. Herfra følger jeg kysten, vekslende mellom veien og små avstikkere på stier imellom, forbi små fiske-landsbyer og -grender. Der hvor det var mulighet for det, unngikk jeg tunnelene (ikke så mange av dem på denne ruten heldigvis). Mens jeg går stopper det en mann i en bil (en av de få) ved siden av og gir meg en boks full av varme boller med røde bønner inne i dem. De er ganske så deilige, men esken er tilsvarende tung.

Ruinene av en bil ved siden av en sti.

På en av stiene gjennom en skog er det påler som det er skrevet haiku-dikt på.

I nærheten av Hiwasa er det en fabelaktig klippe som heter Eebisu-dō, som har et hull i seg hvor sjøen renner gjennom. En gangvei lar deg vandre rett ved siden av hullet og så rundt og over toppen av klippen, til en helligdom og utsiktspunkt, og tilbake igjen. Fra Eebisu-dō kan jeg se mot Hiwasa hvor både slottet og pagodaen til Yakuōji er synlige. Den store stygge bygningen som er overnattingsstedet mitt for natten er også synlig på stranden utenfor Hiwasa.

Gangveien som går rett ved siden av hullet i Eebisu-dō.

Eebisu-dō sett fra veien til Hiwasa.

I guideboken er anbefalte overnattingssteder markert med en stjerne, og på grunn av det har jeg prøvd lykken min på Umigame-sō. Når jeg ser på stedet fra utsiden så må jeg si at jeg stiller et spørsmålstegn ved den stjernen, for bygningen er langt fra et pent syn. Skjønnhetet finnes på innsiden, er det ikke det man sier? Det kommer til sin rett her, for det er et flott sted. Og det ligger supert til, rett ved siden av stranden og havet. Med en flott privat onsen hvor man kan se utover stranden og havet fra. Jeg lengter etter å gå rett til badehuset, men kveler den trangen siden jeg har tid til å besøke Yakuōji først.

Caretta skilpadder i Hiwasa Chelonian Museum Caretta.

Det verste regnet for dagen kommer da, jeg har ikke engang kommet så langt som til inngangen til Hiwasa Chelonian Museum Caretta før jeg blir gjennomvåt. Jeg løper for å søke ly blant skilpaddene, for slik å bli kjent med forskjellige skilpadder istedet for forskjellige Nyorai, Bosatsu, Myōō og Deva statuer. Jeg kan takke regnet for at jeg fikk besøke dette fine museet.

Den tøffe pagodaen til Yakuōji.

Heldigvis så varer ikke regnet så lenge og jeg skynder meg til det 23de tempelet, Yakuōji (medisinkongens tempel). Her er tempelbygningene lokalisert over hverandre på forskjellige terrasser opp i åsen som ser ut over Hiwasa. Pagodaen som våker over tempelet på den øverste terrassen ser moderne ut, men jeg digger den rått. Etter å ha gjennomført tempel-ritualene (en munk ringte faktisk i klokken for meg med en dyp resonerende lyd) og fått boken min stemplet rett før stengetid, bruker jeg en god del tid på å utforske tempelet. Himmelen mørkner og lampene blir skrudd på i tempelet, det er nydelig. Jeg er omtrent den eneste henroen her, men det er en mengde av de små morsomme røde krabbene som kryper over alt.

Yakuōji tempelet.

Jeg dropper å ta turen opp til slottet som jeg hadde tenkt, istedet returnerer jeg tilbake i det minkende lyset tilbake til Umigame-sō for et eksepsjonell godt bad i badehuset. Middagen er god, selv om min allergi for alt av sjømat uten fisk gjør det til et lite problem her også. Fornøyd med dagen trekker jeg tilbake til rommet mitt med noen kalde øl som jeg drikker på balkongen mens jeg lytter til bølgene som slår inn på stranden.

Hiwasa Slott.

<- ByōdōjiKaifu ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar