lørdag 5. mai 2018

Kom mai du skjønne skitur

Fredag, altså igår, ble det kjørt opp løyper i Nordmarka. Vi snakker om fjerde mai. Nok et tegn på at denne vinteren ikke helt var som vanlige vintere. Og jeg lot meg lokke opp. Til den nordlige delen av marka. Måtte gå fra Grua, men på veien stoppet det opp en snill bilist som også skulle på skitur og jeg fikk da kortet ned fotturen et stykke. Og godt var det, jeg skulle jo tross alt på ski.

Fra Mylla Dam er det Formo-løypa som har blitt kjørt opp, som gir en fin runde fra Mylla og opp til Bislingen og ned igjen. Om lag en mil, og det holder jo fint det, for milslukere og. Blåswix-føre er det såklart ikke snakk om, men nå er det heller ikke snakk om gå fortest. Været er nydelig, dette er en skitur som skal nytes.

Jeg går i en sløyfe, fra Mylla Dam langs vannet og så opp til Bislingen, så ned igjen og bort til Trantjern, hvor jeg snur og går samme veien tilbake til Mylla Dam, via Bislingen. Blir et stykke det.

Opp til Bislingen første gang var det en flott såle og underlag hele veien. Andre gangen opp hadde solen begynt å få skikkelig tak på smeltingen, og det ble litt våtere, men aldri slik at det var noe problem. Eneste problemet jeg hadde var hvor langt videre jeg ville kunne komme fra Trantjern. Jeg kom ikke så veldig langt. Måtte først ut i skauen for å komme over til andre siden der skisporene vanligvis krysser det lille utløpet, der var det nå ingen mulighet å komme over. Rundt hjørnet, på vestsiden av Trantjern var det derimot fullt stopp. Med mindre jeg ikke ønsket å sette skiføttene nedi elven som skar gjennom skisporene og all snøen. Jeg kunne sikkert ha tatt av meg skiene og fulgt grusveien langs vannet på østsiden et stykke, for så å komme meg over derfra, men jeg var igrunn fornøyd.

Langsmed Mylla var det noen enkelte steder hvor jeg måtte ut i grøften for å komme videre, men heller ikke der var det noe å skjære grimaser av. Uansett, dette er vårskiløping, man må forvente å ta seg skiene enkelte ganger. Jeg behøvde bare å gjøre det rett før Trantjern.

På Bislingen har det blitt ganske så bart, med lyngen og steinene ute i solen og lufter seg, men skisporene lå der fortsatt som en hvit løper over lyngen. Med et så nydelig vær var det ikke annet å gjøre enn å spandere på seg en time i sola på toppen og bare nyte våren.

Jeg er så heldig å ha kjentfolk på Grua, som kom og hentet meg når jeg var ferdig. Og når Ane er riktig så hyggelig og spanderer kaffe og middag på meg, så ble det jo en rimelig bra dag må en si.

Snøen 'blør' på vei opp mot Bislingen, men skisporene var fine.

Vanndannelse.

Men fine spor var det og, nykjørte igår. Opp mot Bislingen.

Siste kneika opp mot Bislingen.

Bare sitteplasser med utsikt på toppen av Bislingen.

Bislingtoppen.

Trantjern. Måtte ut i skauen for å komme hit.

Men så var det stopp. Hit, men ikke lengre. Rundt hjørnet for Trantjern.

På Formo-løypa.

Tilbake opp mot Bislingen, snø ligger det på Formo-løypa.

Og opp mot Bislingen hadde ikke alle sporene blitt gått.

Utsikt fra lunsjstedet på Bislingen.

At solen har stått på i løpet av dagen var tydelig. Når jeg gikk over her tidligere var snøen grei å gå over (ved Bislingflaka).

Mylla. Nei, jeg har ikke tenkt meg ut på vannet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar