En siste morgen på vandringen og det er en alltid en tankefull morgen når man vet at man ved dagens ende er ferdig med vandringen. Etter frokost bestemmer vi oss for fort å vandre gjennom gatene i Carlisle og til Sands Centre hvor vi vil komme inn på ruten igjen der vi forlot den igår. Flagget på Carlisle Castle hilser oss flagrende i luften. Vi går under broen og er på vei mot Bowness-on-Solway og en avslutning på en reise langs romersk og engelsk historie.
Etter Carlisle går ruten under broen som ble bygget for Border Union Railway, broen er nå stengt.
Det er ingen tegn til romerne når vi fortsetter videre i en sløyfe langs Eden og ut av Carlisle. Været er overskyet på vår siste dag av vandringen langs en mur vi ikke lengre kan se. Vi passerer under en bro som ble bygget skjevt med hensikt, på broen gikk før i tiden sporene til Border Union Railway og ble åpnet i 1859. Broen er nå lukket og med det legger vi Carlisle bak oss. Vi følger nå samtidig Cumbria Coastal Way langs elven fram til Grinsdale.
Alessandra ved en port rett før Kirkandrews-on-Eden.
Mellom Grinsdale og Kirkandrews-on-Eden kan vi fortsatt se det som en gang i tiden var vallumen til muren. Horisonten bærer tegn til regn når vi krysser en knøttliten steinbro med det treffende navnet Sourmilk Bridge. Før Beaumont er deler av ruten stengt langs Eden der det har vært erosjon, vi blir omdirigert til Beaumont via veien (senere fikk vi høre at noen andre hadde gått ruten uten problemer). Før Beaumont går vi over et jorde hvor vi er så heldige å komme samtidig som bonden skal gjødsle det, smell-on-the-wall.
Kirken i Beaumont som er bygget rett oppå der Hadrians Mur gikk, i tillegg forsynte Normannerne seg av steiner fra muren til å bygge selve kirken.
I Beaumont står kirken rett oppå der muren gikk og Normannerne brukte likesågodt muren til å bygge kirken i tillegg. Vi slår fortsatt følge med Cumbria Coastal Way på veien etter Beaumont. Vi bytter mellom to veier via et kort grønt gjestespill før vi ankommer Burgh by Sands og det romerske fortet Aballava (eplehage) som ingen kan se noe av. I Burgh by Sands passer det med en stopp på Greyhound Inn, som åpner kort tid etter at vi ankommer som de første gjestene.
Alessandra utenfor The Greyhound Inn i Burgh by Sands.
Ved Dykesfield ligger delen av dagens rute jeg har sett mest fram til, nemlig passasjen over Burgh Marsh og Easton Marsh ved utgangen til Solway Firth. Ved Dykesfield er det slått opp en tidevannstabell, for ved ekstra høyt tidevann og mye regn kan vannet stå flere fot over området. Det er lavvann når vi ankommer myrlandskapet, så det er lite fare for at vi må svømme over den lange og flate strekningen. Fugleskrik i det fjerne.
Vandring over våtmarkene ved Solway Firth i regn. Øde strekning med myrlandskap. Vannet kunne stå så høyt som tre fot over veien på det meste.
Vi starter vandringen langs våtområdet og den demonterte jernbanelinjen, himmelen glir over i en veldig grå farge. På veien danner det seg flere og flere mørkere flekker. Regnet skyller inn over oss. Under det grå teppet kan vi såvidt skimte oset som renner ut i Solway Firth. Kuer vandrer våte over våtmarkene. Ved siden av veien går det en forhøyning, som ikke en del av Hadrians mur, men en mur mot tidevannet. Det flommer ovenfra, flere vandrere søker ly i et busskur ved Boustead Hill. Den grå veggen hamrer ned på oss mens den passerer.
En ku vandrer ved siden av murvandrerne ved Easton Marsh. Regnet har gitt seg litt og farer videre mot Skottland.
Øde fortsetter vi mens regnet avtar litt etter litt, dette er den største skyllen vi har fått på vandringen. Jeg skulle likt å oppleve hvordan det er her ved skikkelig høyvann. Regnskyene driver videre bak oss og i retning Skottland. Vi kan se ut mot Solway Firth og sjøen. Det er en linje av vandrere over marshen. Trygt i havn på andre siden ankommer vi Drumburgh.
Den lange, rette og flate strekningen over våtmarksområdet mellom Burgh by Sands og Drumburgh.
Ved Glasson er det på høy tid med lunsj. Vi inntar The Highland Laddie Inn, så navngitt da det er sagt at Bonnie Prince Charlie stoppet her. Mens vi koser oss med mat og drikke får klærne seg en tørk.
Lunsj på The Highland Laddie Inn i Glasson.
Så gjenstår siste vers på vandringen. Ved Solway Firth ser vi to haaf-nett fiskere ute i vannet, disse står med vann til langt opp til kroppen og fisker med et stort nett spent opp imellom seg. Bølgene slår mot stranden mens vi går mot Port Carlisle. Siden det var fullt på alle overnattingsstedene i Bowness fant vi et sted her for natten, The Hope & Anchor. Før vi tar tar de siste skrittene på turen sjekker vi inn og tar en pustepause.
Ut ifra Port Carlisle med de siste stegene på vandringen mot Bowness-on-Solway.
Stille beveger vi oss over den lille forlatte strekningen mellom Port Carlisle og Bowness-on-Solway, på andre siden av vannet ligger Skottland. Bølgene fortsetter sin dans mot strendene rett før vi ankommer vandringens endestasjon. Et skilt ønsker oss velkommen til slutten/begynnelsen på Hadrians mur. Det gjenstår nå en kort promenade ned til The Banks. Ave Terminvm Callis Hadriani Avgvsti Pervenisti. Vi er framme ved murens ende og har gått helt fra Wallsend. Ved det lille bygget som markerer enden på vandringen står også George som vi har møtt flere ganger på ruten. Et siste stempel i passet.
Alessandra og meg ved The Banks i Bowness-on-Solway og enden på vandringen. Framme ved murens ende og har gått helt fra Wallsend.
Nede ved vannet speider jeg ut mot sjøen. Vi setter oss ned ved enden av vandringen og nyter det fredfulle øyeblikket, lyttende til den særegne lyden av havet som slår inn mot stranden. Skyer driver over horisonten, innimellom glimter det til i sjøen av solen.
Solway Firth og Skottland.
Så forlater vi Hadrian's Wall Path og tar en titt på Bowness-on-Solway, som er et koselig, men søvnig sted. Det store samlingspunktet for murvandrerne i Bowness er King's Arms, så vi inntar vertshuset for den obligatoriske feiringen. Her møter vi igjen Karl og foreldrene hans. Ikke lenge etterpå ankommer George før Truls og Kristian ankommer litt slitne etter å ha feiret litt på forskudd i Carlisle. En annen vandrer vi har møtt, Graham, slår seg også ned. Jeg bestiller laks fra Solway Firth til middag, forhåpentligvis fanget av noen haaf-nett fiskere. En hyggelig kveld avslutter en flott vandring over Nord-England.
Feiring på The King's Arms in Bowness, Karl, Alessandra, George, Truls, Kristian og meg.
Når vi tar kvelden har det blitt mørkt ute. Og det har begynt å regne. Vi legger i vei i lyset fra hodelyktene langs den lille forlatte strekningen tilbake til Port Carlisle. Det er stille. På andre siden av Solway Firth lyser det fra husene i Skottland. En vandring er over, en annen begynner...
En vandring er over....en annen begynner...
<- Carlisle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar