Gudbrandsdalsleden, Vestleden, dag 6, 05.09.2020.
Lengde: 31.2km (214.2km).
Søvn er en mirakuløs doktor. Føttene virker fine igjen om morgenen etter en god natts søvn i pilgrimsherberget til Stensveen.
På sti opplyst av solen gjennom skog etter Kapp.
Få dager gjenstår før jeg er ferdig med Vestleden og skal begynne på Gudbrandsdalsleden for godt fra Lillehammer. Hvorpå det klareste tegnet på det er at jeg har kommet til breddene av Mjøsa. Store deler av den siste biten fram til OL-byen vil gå med vannet til Norges største innsjø synlig fra ruten.
Glitrende vann i Mjøsa.
Klarer man å se rundt Helgøya vil man se Stange på andre siden av Mjøsa, der passerer Østleden på sin ferd. Bak Helgøya igjen ligger Hamar, men i dag er det en annen Mjøsby som er i fokus, Gjøvik. Jeg har ikke tenkt å overnatte der, men et besøk i byen står definitivt på planen. Hvor jeg kommer til å ende opp i dag er ikke gitt.
Mer nydelig vandring på opplyste stier.
Ser man bort fra der ruten har sneiet borti de tre fjordene, Tyri, Steins, og Rands, har pilegrimsleden til nå befunnet seg godt på land. Det er derfor deilig å få noen dager ved siden av vann og ut fra Kapp kommer man raskt ut på en sti med lyden av bølger mot strand som nabo. Nå går ikke alltid ruten rett ved siden av vannet, med fare for å bli våt når Mjøsa går over sine bredder, men vannet er aldri langt unna.
Behagelig vandring forbi gårder og kulturlandskap.
En hytte ved sjøen, og Mjøsa.
Ruten beveger seg langs Mjøsa med solen glitrende i vannet, på naturskjønne skogsveier og stier mellom trær opplyst av samme sol og forbi rolige åkre. Innimellom står hus, hytter og gårder døsig i morgenlyset. I fint vær blir man lett til sinns av sånn vandring. Bilveien er aldri langt unna, men den er ikke sjenerende.
På skogsveier forbi åkre.
På et skilt blir jeg advart om at den lille svarte hesten som beiter innenfor et gjerde kan bite, men det er ingen hester å se. Jeg beveger meg vekk fra vannet og så mot vannet, nesten i en evig dans. Hvorvidt pilegrimene gikk her i gamle dager tviles det på, men det er en fin led de har funnet. Etter noen flotte timer på vandring kan jeg se Gjøvik der framme.
Her går ruten helt nede ved vannet, med høy vannføring kan vannet gå over ruten, Gjøvik i bakgrunnen.
De siste kilometerne inn mot Gjøvik går på gangfelt ved siden av bilveien.
Inn mot Mjøsbyen er det derimot noen kilometer på asfalt som gjelder. Ikke så ille, men en betydelig endring fra den fine vandringen hittil. Ett treskilt opplyser meg at jeg nå har 455km igjen å gå, heldigvis noe kortere til Gjøvik. Med meg inn mot byen har jeg fått besøk av flere skyer.
Statue utenfor Gjøvik Olympiske Fjellhall.
Hvor pilegrimsleden er lagt gjennom Gjøvik stusser jeg litt på. Den tar meg gjennom et boligstrøk, som jo ikke er så veldig spennende, før den kommer ned ved Gjøvik Olympiske Fjellhall. Herfra snuser den så vidt på selve sentrum før den fortsetter videre. Av kartet synes jeg det ser rart ut at den ikke tar turen ned mot sentrum av byen tidligere for å la pilegrimene få en bedre titt på byen. Det må da være mer interessant å se de gamle byggene i Gjøvik sentrum enn de nyere bolighusene?
På innsiden av Gjøvik kirke.
Jeg har to ærender i Gjøvik. Den ene har kommet til mens jeg har gått, den andre hadde jeg planlagt på forhånd. Sannheten er at jeg har innsett at jeg bør ordne meg ett par nye sko, i tillegg til de jeg har (som fortsatt er veldig gode å gå i, såfremt de ikke har blitt våte, men det kommer de til å bli igjen). Så på en sportsbutikk blir pilegrimsvandringen min en god del kroner dyrere, men det er nok en god investering, selv om det og er noe risiko involvert i henhold til å gå med helt nye sko.
Utsikt over Gjøvik og Mjøsa fra Tranberget.
Her føler jeg det er på tide med en avklaring. For et annet faktum er at jeg har båret på ett ekstra par sko, med nesten utslitte såler. Altså, ett par sko som har gått opp i sømmene og ett par sko som kan ha dårlig grep på glatt underlag. Dette er noe jeg absolutt ikke anbefaler og en kan stille et spørsmål ved mitt valg rundt det, men fakta er at jeg ikke stolte på skoene jeg hadde. Og staheten min i å gjennomføre denne vandringen trumfet den mer fornuftige tankegangen ved å vente til jeg hadde fått ordnet og sjekket nye sko. Som en ekstra 'sikkerhet' valgte jeg å ta med det ekstra paret med sko, som nå gikk i søpla. Nå er jeg bedre skodd, men sekken har ikke blitt lettere. En får se på det som prisen jeg må betale.
En rev lusker rundt i gresset mens mørke regnskyer danser i bakgrunnen.
Fin sti ned fra Tranberget.
Det andre ærendet er enkelt å gjette på. Lunsj. Det blir en pulled pork sandwich med friterte pottitter på et lokalt utested. Jeg unner meg en kald pils til maten og. Før kursen stakes videre tar jeg meg en liten runde i sentrum.
Kontraster og høyballer.
Gjøvik kirke er tilfeldigvis åpen i det jeg kommer forbi den. Hvor det har vært en utsatt konfirmasjon grunnet pandemien, og jeg rakk akkurat å få stempel i pilegrimspasset og en titt inne før kirken låste for dagen. Det er en ganske så trivelig langkirke av tre, oppført i 1881-82.
Utsikt over Mjøsa med regn.
Vandringen ut fra Gjøvik er ikke så spennende, men oppe på Tranberg-høyden ved de siste husene før man forlater Mjøsbyen får man en fin utsikt over byen og Mjøsa. Pilegrimene sier nå farvel til nærheten til innsjøen og må belage seg på litt mer undulerende terreng fremover.
Sånn i tilfelle man er usikker på hvilken vei man skal ta. Den ene vegen, Den andre vegen.
Ruten går gjennom skogen forbi en hytte.
I horisonten lengre fremme er det små regnbyger som beveger seg over Østre Toten. Det ser ut som at det regner over Øyfjell der jeg tidligere på året vandret Saga-ruten til DNT. En liten rev er uvitende om pilegrimen som står og ser på at den snuser rundt på et lite jorde. Leden legger Gjøvik bak seg på en fin sti som til slutt bringer meg nede ved en rolig bilvei.
Utsikt etter Ramberget, slørete og mørkere skyer i horisonten nå.
Å vandre i regnvær gjør ingenting så lenge regnet ikke treffer deg, men holder seg i horisontene rundt. Fint lys av det blir det og, spesielt når sollyset blander seg inn. Etappen videre er nå omkranset av trær, på gode og trivelige stier med store åpne vinduer innimellom som gjør at du ikke glemmer at du vandrer nær breddene til Mjøsa.
Veimerke for St. Olavsvegene, med regnbue i bakgrunnen.
Selv om det kanskje ikke hjelper pilegrimene å finne veien til Nidarosdomen har man vært kreative med skiltingen på stiene over Ramberget. Sånn i tilfelle man er usikker på hvilken vei man skal ta. Her møter jeg først på to skilt som henger over hverandre, ‘Oppover’ står det på det ene, på det andre står det ‘Nedover’. Senere kommer jeg til et skilt som peker mot ‘Den ene vegen’, under henger det et skilt som peker i den andre retningen med ‘Den andre vegen’ på. Jeg går først oppover og så tar den jeg den andre vegen etterpå.
En trane ute på et jorde.
Når jeg nærmer med Redalen og Sveastranda camping har det vært gjentatte byger i horisontene, med tilhørende regnbuer, selv har jeg knapt merket en vanndråpe. Det har vært lite å utsette på turen etter Gjøvik, den har vært fin. Nå bades grusveien og gårdene pilegrimsleden passerer over og forbi i et varmt ettermiddagslys. Jeg sier meg fornøyd med dagen, har på en måte nådd minstekravet og vel så det for dagen, og setter kursen ned mot Sveastranda camping. En dobbel regnbue hilser meg velkommen.
Pilegrimsleden i retning Redalen og Sveastranda.
Det er mer liv her enn på Sløvika. Teltplass finner jeg på en odde med god utsikt over innsjøen. På andre siden, under nok en regnbue, ser jeg det hvite kirkespiret til Ringsaker kirke. Kanskje står det en pilegrim der på den andre siden og skuer over hit. Campingplassen har et fint kjøkken, med plasser å sitte på både ute og inne. Om kvelden er det et nydelig rødlig lys over himmelen.
Regnbue over Ringsaker kirke.
For meg var dette en opptur fra gårsdagen. En dag hvor jeg stort sett har kost meg hele veien, men jeg savner synet av og møte med andre pilegrimer. For meg har pilegrimsvandring alltid vært synonymt med en sosial vandring, men til nå har det vært forbausende solitært. Nå skal det sies at jeg nok vandrer noe utenfor sesong, vi får legge skylden der, inntil videre.
Teltplass på Sveastranda camping.
<< Kapp // dag 5Lillehammer // dag 7 >>
