Kjentmannsmerket: Gullfax

Gullfax var en av radiosender- og mottaksstasjonene i Nordmarka under siste verdenskrig. Denne lå i en liten og primitiv hytte i nordenden av Løndalstjernet, fram til den ble revet i 1970-årene. Området hytta lå i er bratt og utilgjengelig, et veldig godt skjulested, men også uten en god fluktvei. Radiostasjonen opererte fra april 1944 til mai 1945.

Brudd i løypa opp mot Svartbekken.

Fra Svartbekken mot Mylla.

Det var derimot ikke å ta en kjentmannspost som var min plan for denne dagen. Jeg skulle hovedsakelig på skitur. Mens snøen hadde begynt å gjøre seg vanskelig sør i marka, var det fortsatt fine forhold i nord. Nydelig vær og relativt gode forhold etter å ha kommet litt opp fra Grua. Måtte gå litt i starten fra Grua, men ikke så langt som ventet. Enkelte brudd i løypene var det og, men aldri nevneverdige problemer.

Opp mot Bislingen.

Flotte løyper over Bislingen.

Bislingen.

Bislingen er nesten alltid en sikker vinner, og i dette været helt nydelig. Her er det nesten helt åpent, og det minner litt om høyere strøk. Dette har jeg sikkert nevnt før og, men en gjentagelse er ikke farlig når det gjelder Bislingen og Bislingflaka. Når snøen henger på trærne her oppe er det ekstra magisk, men nå sent på året er det bare grener å se.

Fra Syljusæterkollen.

Nær Johannestjern med Syljusæterkollen bak.

Ruten min tar meg ned til Mylla igjen, denne gangen vestenden, før jeg glir videre mot Tverrsjøstallen og derfra forbi Johannestjern mens jeg skuer opp mot Bislingen og Syljusæterkollen nedenfra. Langs Gjerdingen er nedtappingen klart synlig der sprekker og synkende is er tydelige.

Rundt Johannestjern i retning Gjerdingen.

Gjerdingen.

Vannet tappes i Gjerdingen, det synes på isen.

På vei tilbake mot Svartbekken ble det plutselig en kjentmannspost-tur likevel, nok en ufrivillig en i rekken. Måtte jo le litt når jeg så skiltet med Gullfax og den tilhørende kjentmannsposten.

Gullfax.

Nok en flott skitur på tampen av sesongen.

Auretjernet.

Kjentmannsmerket: Sersjantmyra

Nok en skitur som ufrivillig endte opp som kjentmannspost-tur. Også en merkelig dag, da jeg i går gikk en tur i helt tørre og snøfrie omgivelser, da på Tunsbergleden mellom Tanum og Haslum kirke, og videre til Lysaker. Og nå bar det igjen opp i snøens rike, der Kong Vinter fortsatt biter seg fast. Kontraster. Artig det. Været i dag sto også i kontrast til i går, der det var sol og blå himmel i går, speilet himmelen i dag bakken.

Over myra før Vesle Langtjern.

Det var altså bare snakk om en skitur, ikke noe annet. En rute fra Sørkedalen, hvor skiene først kunne komme på beina ved bommen ved Skrubdal. Etter det kunne jeg ha skiene på under resten av skituren (som endte opp på samme sted), selv om noen steder fordret en kort omvei utenfor løypene.

Ved Vesle Langtjern var det å ta en liten omtur, der underlaget dukket fram fra snøen.

Alltids fine Løvliflaka.

Turen gikk opp Gråseterveien til Søndre Heggelivann før skiene ble manøvrert over til Kjagdalen og Villmannsdalen. Oppkuven ligger fristende, men får være i ensomhet. Jeg gjør en æresrunde ovenfor Løvlia. Det vi si, over Løvliflaka, ned til Lauvliflaka og bort til Ringsmyrbekken før opp til Løvliflaka igjen. Dette er et nydelig terreng å gli gjennom på ski.

Lauvliflaka.

Fra Løvlia var planen å gå ned til Sørkedalen igjen gjennom Dammyrdalen. Her har det vært noen artige vårskiløpingsturer før, men det er få utfordringer å få i dag. Selv om løypa krysser over vann på en tynn snøbro ved Stormyra. Ellers var det barnålsføre i de dypeste og mørkeste delene.

Isbro over vann ved Stormyra.

Her er det hovedsakelig barnålsføre.

Så krysser unektelig skisporene sporene til en sersjant, men hvem denne sersjanten var er det ingen som vet. Likevel har myra fått navnet Sersjantmyra og jeg hadde ikke fått med meg at det lå en kjentmannspost her. Jeg ser forundret kjentmannsposten i det jeg glir forbi, men kan jo nå like godt snu og knipse av posten (fungerer nå like greit det i mangel på stift).

Dramatisk på et vis, men også fint, over skisporene i Krokskogen denne søndagen.

Ingen bjeffende sersjanter som holder meg igjen, så jeg fortsetter videre. Skituren kan kalles rolig, det har ikke vært mange andre ute i dag. Nede ved Fløyta begynner det å snø. Skiene må av ved Skrubdal.

Ved Sersjantmyra.

Gampetjern.

Sersjanten står eventuelt alene igjen ved sin myr.

Nede i Sørkedalen ved Fløyta kom snøværet.