Keldyke Gorge til Arashan

Tidlig på morgenen den sjette dagen i himmel-fjellene og jeg våknet til en fantastisk soloppgang. Den nederste delen av teltet var helt opplyst når jeg våknet og når jeg stakk hodet ut av teltet for å sjekke ut hva det var ble jeg møtt av et fantastisk syn. Det var ikke snakk om å gjøre noe annet enn å komme seg raskt ut og nyte soloppgangen. Teltleiren lå badet i lyset fra solen mens jeg løp rundt i åsene rundt leiren og nøt den utrolig flotte morgenen.

Etter å ha bivånt den nydelige soloppgangen og morgenen ble det litt tid til å hvile seg litt før frokost og avmarsj for siste etappe. Vi befant oss på 3400 moh og skulle ned til 1800 moh, så hovedsaklig nedover. Været hadde skyet litt over når vi gikk, men skulle lette igjen senere på etappen. På veien ned passerte vi flere typiske setere.

Lunsj inntok vi ved Altyn-Arashan, men først badet vi i de varme kildene der. Jeg og tur- og fjell-guiden fra Kirgisistan våget oss også ut i det kalde vannet fra elven som rant gjennom dalen. Mens vi spiste lunsj kunne vi se Palatkatoppen, den er på 5260 moh og er dekket av snø hele året.

Den siste delen av etappen gikk gjennom hårnålssvingene ned til Arashan. På veien passerte vi et yak-hotell, hva nå enn det er. Ved Arashan ventet det minibusser på oss som transporterte oss til Karakol. Det var en humpete tur på en veldig smal vei, om den kunne kalles vei i det hele tatt. At vi klarte å komme oss forbi en mann med en kjerre og hest syntes i utgangspunktet umulig ut, det gikk merkelig nok. Fremme ved Karakol var fjellturen over og vi startet på den kulturelle delen av turen.

Når jeg tittet hodet ut av teltet om morgenen møtte dette synet meg. Fantastisk.

Selv om det var grytidlig måtte jeg bare ut for å nyte soloppgangen som her bader de grønne åsene ovenfor teltleiren med sollys. Månen lå fortsatt høyt på himmelen.

Det virket ikke som at soloppgangen gjorde noe spesielt inntrykk på hestene, de fortsatte bare å gresse ufortrødent.

Siste teltleir på fjellturen, her fra Keldyke Gorge. Badet i sollys tidlig om morgenen.

Stemning ifra Keldyke Gorge. Flott morgen, men det var kjølig.

Spisse fjelltopper i det fjerne i Himmel-fjellene i Kirgisistan.

På vei ned mot Altyn-Arashan passerte vi enkelte setere, som her. Været hadde skyet litt mer over ettersom dagen tok til.

Altyn-Arashan. Her spiste vi lunsj og badet i varme kilder (inne i det nest nederste huset ned mot elven). Å bade i elven ga en forfriskende motvekt mot de varme kildene. Øl fikk vi kjøpt der og, vi nærmet oss sivilisasjonen.

Dessverre ikke helt tydelig i bildet, men midt i bildet ligger Palatkatoppen på over 5000 meter. Toppen er dekket av snø hele året så den går i ett med den hvite bakgrunnen som skyene dannet.

Det var en fantastisk fin fjelltur i Tien-Shan. Og lengre inn går det i fjell og fjell videre inn helt til Kina.

Orphan Mountaineer Shelter til Keldyke Gorge

Det er den femte dagen i fjellene når turens høyeste punkt sto foran oss. Fra Orphan Mountaineer Shelter der vi overnattet, startet vi på 2950 moh og ville gå opp til ca 3900 moh ved Ala-Kul passet. Til slutt, etter en 10 km, ville vi være framme i Karakol Gorge på 3400 moh.

Som i Norge kan også været i fjellene i Kirgisistan være skiftende, noe vi fikk merke på denne dagen. Det var strålende vær da vi satte ut og gikk opp de bratte bakkene opp mot Ala-Kul. Idet vi skulle begynne på siste stigning opp mot Ala-Kul passet skiftet det helt til å være torden-vær og hagl. Når vi kom fram til telt-leiren i Karakol Gorge var det fint vær igjen.

Turen gikk forbi fantastisk flotte Ala-Kul, en innsjø som ligger på 3550 moh, hvor vannet er nydelig turkis-grønt. Jeg måtte såklart ta meg en svømmetur i vannet, det var ikke veldig varmt, men godt og forfriskende. Og så kan man jo si at man har svømt over Galdhøpiggen. I enden av vannet ligger det en isbree som forsyner innsjøen med vann.

Vi passerte Ala-Kul passet på ca 3900 moh, som var det høyeste punktet på turen. Jeg hadde selv aldri vært høyere oppe før, jeg gikk opp uten noen problemer. Dessverre var det værskifte når vi gikk opp passet og all utsikten ble dekket av et grått og tungt slør av regn og hagl. Fra passet skulle vi kunne ha sett flere 5000-meters topper. Ned fra passet gikk stien ned gjennom løs og tung sand.

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med høyden i løpen av turen hittil, men fikk merke det litt på ettermiddagen etter å ha kommet fram til Karakol Gorge. Da jeg og en annen ville bruke tiden fram til middag med en liten foto-safari i fjellsidene ovenfor telt-leiren. Vi brukte vel omtrent 20 minutter opp, og burde nok ha brukt 1 time. Da merket jeg høyden for første gang. Det var nok bare en veldig mild utgave, og det hjalp helt fint bare å slappe litt av og ta et par sukkertøy (sukker hjelper). Tilbake i telt-leiren var alt bra igjen.

Denne turen med Ala-Kul innsjøen og passet var den mest begivenhetsrike dagen på reisen.

En flott morgen i fjellene i Kirgisistan. Vi våknet opp i Orphan Mountaineer Shelter og hadde det høyeste punktet på turen foran oss, med en så flott morgen så vi fram til å komme oss opp og nyte utsikten.

I strålende solskinn beveget vi oss oppover mot Ala-Kul. Stien slynget seg bratt oppover skaret ovenfor Orphan Mountaineer Shelter.

Utsikt ned mot Orphan Mountaineer Shelter og til de majestetiske fjellene i Tien Shan i bakgrunnen. Orphan befinner seg i skogpartiet omtrent midt i bildet.

Høyere opp mot Ala-Kul ble det mindre og mindre vegetasjon og steinene tok over. Det ble tyngre og gå, men belønningen...

...fikk vi når vi kom opp til Ala-Kul. En usedvanlig vakker innsjø med et turkis-grønt vann rammet inn av fjell på nesten alle sider. Innsjøen er mer enn 70 meter dyp.

Å svømme over Galdhøpiggen. Ala-Kul ligger på 3550 moh og jeg kunne ikke dy meg for å ta meg en svømmetur i det kalde, men forfriskende vannet.

Vi ser tilbake der vi har gått langs det turkis-grønne vannet. Ned i skaret midt i bildet går stien videre ned og tilbake fra der vi kom. I bakgrunnen ser vi skyene drive inn og som snart skulle være med på værskiftet.

Ved enden av vannet ligger det en isbre som forsynner innsjøen med vann. Til høyre utenfor bildet ligger Ala-Kul passet.

Stien som går langs vannet går i et steinete terreng. Små flekker med vegetasjon dukket likevel opp langs stien. I bildet ser vi passet nesten øverst til venstre og deltagerne på vei langs stien.

Ala-Kul passet ovenfor oss, på en 3900 moh. På tidspunktet bildet ble tatt er vi akkurat ferdig med å spise lunsj. Man kan ikke se det på bildet, men lyden av torden har fått oss til å fortsette. Bak meg bygger det seg opp et værskifte.

Her er jeg på toppen av Ala-Kul passet, høyere oppe har jeg ikke vært før. På veien opp begynte det å tordne og hagle. Så det ble et lite anti-klimaks på toppen, vi gikk glipp av utsikten, man skal kunne se flere 5000-meters topper fra passet. Humøret var uansett på topp og jeg hadde ikke merket noe til høyden.

Her ser vi Anvar med passet i bakgrunnen. Anvar var turlederen fra den Kirgisiske operatøren sin side. Stien ned fra passet gikk ned sandmorenen man kan se i midten av bildet.

Utsikt fra fjellsidene ovenfor Keldyke Gorge, i bakgrunnen kan vi se et høyt fjell ruve (navn ukjent). Vi var framme ved telt-leiren, men jeg og en annen brukte tiden fram til middag med en liten tur opp i fjellsidene. Brukte for rask tid opp og fikk derfor for første gang merke høyden, om enn veldig mildt.

Middag i spiseteltet. Slik så teltet vi spiste middagene våre i ut innenfra. På denne dagen hadde bærerne i tillegg bært opp vin og øl. Bare luksus.

Karakol Gorge til Orphan Mountaineer Shelter

Etter tredje overnattingen i Tien Shan fjellene ble det en kortere tur på rundt åtte kilometer den fjerde dagen. Vi startet på 2550 moh i Karakol Gorge og gikk opp til Orphan Mountaineer Shelter som lå på en 2950 moh. Orphan Mountaineer Shelter var opprinnelig bygget som et tilholdssted for russiske fjellklatrere, det er derimot ikke snakk om en hytte eller hus som det kan høres ut som. Det var en liten bu der som ble brukt til å lage maten vår når vi var der, selv lå vi i telt. At det er mye russisk aktivitet i landet fortsatt forstår jeg, vi passerte også en større russisk teltleir på veien hvor det var mye aktivitet.

På ettermiddagen og kvelden benyttet jeg den ekstra tiden vi fikk til å bade sammen med noen andre av turdeltagerne i et fint lite vann nedenfor leiren, friskt og behagelig (men ikke veldig varmt). I fjellsidene kunne vi se to steinbukker, utrolig å se hvordan naturens egne fjellklatrere beveger seg i de bratte partiene. Det ble ellers fyrt opp bål på kvelden og vi ble invitert til å sitte sammen med bærerne, hvor det ble arrangert en slags sang duell. De sang russiske og kirgisiske sanger, mens vi måtte svare med norske sanger.

Vi passerte forbi en liten plass hvor noen få nomade familier holdt til. Barna var nysgjerrige, men også sjenerte.

Vi gikk nedover Karakol Gorge langsmed elven med samme navn. Den fløt litt over breddene sine og vannet var farget hvit av all sanden den dreiv med seg.

Transport i fjellene i Kirgisistan består av gamle militær transport biler. Humpete i det minste.

Born to be wild. Ikke mye vei å snakke om her oppe i fjellene, men kjøre motorsykkel der oppe skulle dem.

Utsikt mot Atdzhailau Trakt. Vi er på vei opp mot Orphan Mountaineer Shelter. Det hadde kommet en liten regnskur på veien opp. Nede i dalen lå det en stor russisk leir. På den andre siden ligger det som heter Atdzhailau Trakt, der skulle det også gå en sti over fjellene til der vi startet turen fra.

Orphan Mountaineer Shelter. Dette var en tidligere russisk leir for fjellklatrere. Et veldig hyggelig sted som ble vår camp på den fjerde dagen. På bildet sees den lille buen som sto der og ble brukt som kjøkken, ellers kan man se spise-teltet hvor vi spiste middag og frokost i på turen.

Rundt omkring i leiren sto det forskjellige totemer eller figurer skåret ut i tre. Noen godt bevart, andre dårligere.

Jeg tok meg en tur i terrenget ovenfor leieren på ettermiddagen. Det ga en flott utsikt over dalen i retning Atdzhailau Trakt. Jeg badet i det lille vannet man kan se omtrent midt i bildet. I fjellsidene på venstre side av bildet kunne vi se to steinbukker senere på kvelden.

I retning av Ala-Kul, dit vi skulle gå til neste dag. Ruten gikk opp i passet til høyre i bildet langsmed elven.

Bærerne hadde ikke akkurat like godt utstyr som oss, og ikke noe regntøy. Så når det regnet ble de våte. Til å ordne det fyrte de opp bål og tørket klærne og skoene over bålet.

Det rant en elv rett ved siden leiren, det var i bruset fra denne elven vi ble beruset av å se på de to steinbukkene som holdt til i fjellsiden ovenfor oss. På kvelden ble det hyggelig stemning ved siden av denne elven som rant ned fra Ala-Kul.

Tilety-dalen til Karakol Gorge

Den tredje dagen på fjellet i Kirgisistan tok oss over det første høye passet på turen, Tilety-passet på en 3700 moh høyde. Turen startet i Tilety-dalen og startet på oppstigningen mot passet med engang, ved starten var vi på en 3000 moh. Vi skulle gå til Karakol Gorge, en tur på 15 kilometer hvor vi ender nede på 2550 moh. Overnatting i teltleir ikke så langt unna et hvilested for nomadefolket i området.

Siden dette var første høye passet på turen, var det også nå jeg først tenkte på om jeg tålte høyden. Det gikk uten problemer, vi gikk i et rolig og godt tempo. Nå var ikke dette passet like høyt oppe som visse andre steder i verden, men det var høyt nok til at man kunne merke høyden.

Vel framme ved Karakol Gorge lå teltleiren oppe og vi fikk god middag servert i middagsteltet. Ingen vedovns-varmet dusj her, så jeg måtte ut og vaske meg i en kald elv. Det rant en elv rett ved teltleiren, men den var ganske så stri og var helt gråhvit pga all sanden den brakte med seg (jeg vasket meg ikke i den elven).

Vi startet oppstigningen mot Tilety-passet med engang fra teltleiren. I starten var fjellsiden grønn og frodig, men etter hvert måtte vegetasjonen selv her gi tapt. Fint vær var det også i starten av turen.

Stimerkene i fjellene i Kirgisistan er utformet som røde piler, med et lite mellomrom mellom 'pilspissen' på pilen og 'pilpinnen'. På bildet ser vi ryggen til Håkon som passerer et stimerke på vei opp mot Tilety-passet.

Høyt beiter dem. Vi passerte en flokk beitende hester på vår oppstigning. De gikk fritt rundt uafektert av oss når vi passerte dem. Bakerst i bildet er en av bærerne på vei til å passere oss med en vesentlig tyngre bør enn det vi bar.

Her har vegetasjonen gitt tapt for gråfjellet, gruppen er på vei mot Tilety-passet som kan sees i bakgrunnen. Vi passerte over passet i bunnen av den u-formede ryggen.

Tilety-passet på omtrent 3700 moh. På tidspunktet bildet ble tatt var allerede de fleste av bærerne kommet opp til passet og gått videre, det står to bærere på passet og speider tilbake.

Utsikt fra Tilety-passet ned mot Tilety-dalen som vi kom fra. Turen opp til passet gikk fint for alle. Fin utsikt fra passet, men det hadde begynt å komme litt skyer så den beste utsikten fikk vi ikke.

Fjellguiden på toppen av passet, de er ikke like godt utstyrt som det vi er.

Etter å ha gått over passet bar det nedover, og vi kom tilbake til vegetasjonen igjen. De grønne og frodige fjellsiden ønsket oss velkommen på vei ned til Karakol Gorge.

Spisse fjelltopper i horisonten. I retning av denne toppen lå det litt ovenfor oss en liten teltleir, muligens klatrere som er ute for å bestige fjellene i området (eller kanskje nettopp denne toppen).

Vi har tilbakelagt Tilety-passet, som her kan sees helt i bakgrunnen av bildet omtrent midt i.

Gruppen på vei ned mot Karakol Gorge og teltleiren der. Det har skyet over og vi fikk litt regn i løpet av kvelden.

Jety-Oguz til Tilety-dalen

Andre dag i Tien Shan fjellene, vi har overnattet i Jety-Oguz dalen i yurta-telt. Denne etappen var på 14 kilometer, startet på 2250 moh og når vi ankom Tilety-dalen nedenfor Tilety-passet, som var dagens mål, lå vi på en 3000 moh. I Tilety-dalen var det overnatting i to-manns telt. Disse var slått opp når vi kom, i tillegg til et stort middagstelt, så mye 'luksus' på turen.

Turen gikk gjennom et frodig fjellandskap hvor vi passerte flere typiske kirgisiske setere, ofte av type yurta-telt eller små hytter. Landskapet minner mye om norsk fjellandskap, men er selvsagt mye høyere oppe. Det regnet mens vi spiste lunsj, så den ble inntatt i ly av en liten skog. Det var en ellers en ganske så rolig etappe.

Fjellene der vi gikk var grønne og frodige, og fjellandskapet hadde mange likheter med den norske fjellheimen.

Et eksempel på en liten kirgisisk seter som vi passerte på den andre dagen. Bonden sto og fulgte med oss der vi passerte.

I den andre dagen på fjellturen gikk vi mye i frodig natur, fjellsidene var grønne på hver vår side. Likevel gikk vi på høyde med og høyere enn de høyeste fjellene her hjemme.

Vi passerte en liten seter hvor to unge kirgisiske gutter hjalp til med seterdriften. På bildet sitter den ene gutten og yster, mens den andre gutten måtte passe på en hund når vi passerte. Hunden, ble vi fortalt, kunne være aggresiv mot fremmede.

Den innerste delen av Tilety-dalen, vi ser snøkledte topper som troner innerst i dalen. Nesten innerst i dalen lå teltleiren vi skulle til, nedenfor Tilety-passet som vi skulle passere dagen etterpå. Mektig flott og vakkert.

Ingen helårsbru ala Turistforeningen på ruten her, Tilety-elven ble krysset på tømmer-stokker.

Etter at vi kom fram til teltleiren tok jeg meg en liten tur alene lengre inn i dalen. Lengre inn blir det brattere der elven kommer ned fra fjellene før den renner videre ned Tilety-dalen. Tok meg en tur opp i åsen for å få en utsikt over dalen vi hadde gått i.

Det begynte å regne mens jeg var på vei tilbake til leiren, noe som førte til at vi ble belønnet med en kirgisisk regnbue over teltleiren.

Mørke skyer over teltleiren på ettermiddagen.

Vi samlet oss ute om kvelden, men det var en kjølig kveld. På skiltet sto det en melding om å holde leiren ryddig: "Please do not leave the garbage. Keep this place clean! Thank you."