Når
Snøen kan sitte lenge i Pyreneene og enkelte pass på ruten kan da være utilgjengelige til et stykke ut i juni. Så hvis en har et ønske om å gjennomføre hele ruten uhindret bør en starte slik at man ikke når disse høyeste passene før snøen har forsvunnet, fra midten av juni kan være et grei tid å starte på hvis man vil være tidlig ute på året. I juli og august er det stor sjanse for at været vil være bra, men i disse månedene kan det i tillegg være veldig varmt og det er ofte i disse månedene det vil være flest ute og går. Noe som betyr at hvis man ønsker å sove inne på et sted, kan overnattingsstedene fylles fort opp. I oktober begynner ofte været å bli dårligere (vær oppmerksom på at man ikke kan påregne en slik tur uten å møte på dårlig vær underveis). Ideelt sett er nok september den måneden som det er mest ideelt å gå i, men å gjennomføre hele GR10 på en måned er uvanlig. Ha også i mente at en del av butikkene i fjellene stenger mot slutten av september og i oktober.
Utsikt fra Col d'Osin (dag 1).
Vekt og utstyr
Alt for tung sekk kan ødelegge gleden ved å gå langt, så ett prinsipp bør være å prøve å holde vekten til et minimum. GR10 er både en lang tur og en tur som inneholder nok stigning og nedstigning til å sette leddene på prøve. Det er fullt mulig å gjennomføre ruten uten å bære med seg et telt, noe som vil redusere vekten betydelig, men samtidig vil et telt gi en betydelig større fleksibilitet.
Kunsten å få en lett sekk baserer seg hovedsaklig på en ting, satt på spissen så er det å bare bære med seg det som er ytterst nødvendig. En annen form for kill your darlings om du vil. Ikke ta med for mye klær for eksempel (klær kan vaskes underveis). Tenk at det stort sett er varmere i Pyreneene enn her i Norge.
Å bære med seg vann er helt nødvendig enkelte steder og dette innvirker også på vekten, da man skal være betydelig mer forsiktig med å drikke vann rett fra naturen i Pyreneene enn det man er vant til her hjemme på berget. Beregn minst to liter vann, noe som jo da tilsier 2kg ekstra på vekten. Det er lurt å ta med seg vannrensetabletter eller andre måter å kunne rense vann på.
Når folk spør meg om hva som er viktigst å tenke på i henhold til en sånn tur så er svaret mitt veldig entydig. Det er alfa og omega å ha gode sko, som er godt inngått. Legg ikke ut på denne turen uten å ha gått inn skoene dine først (typisk er 10 mil innabords).
Når det gjelder gass til brennere, så vil man få tak i dette i de største stedene man passerer gjennom, men på enkelte småsteder og noen få overnattingssteder vil man og kunne få tak i dette. Typisk vil dette være blå CampingGaz-beholdere, både med og uten ventil.
Selv gikk jeg med en sekk som veide rundt 15-18kg, noe som nok er i overkant. Men, så brøt jeg jo selv 'kill your darlings'-regelen med å bringe med meg mitt speilreflekskamera på 2,5kg.
Pic du Midi d'Ossau (dag 12).
Overnatting på GR10
Underveis på GR10 vil man ha mulighet til å velge fra flere typer av overnattingstilbud, og enkelte steder vil man bare ha ett valg. Men først ut litt om telt, telt gir som sagt større fleksibilitet og man blir ikke så bundet til å måtte gå til et bestemt sted. Det er dermed ikke helt fritt frem for å sette opp teltet hvor man vil og når man vil, men generelt sett gjelder regelen om at camping ikke er tillatt (å ligge på en plass over flere døgn) utenom spesifikke angitte plasser, mens å bivuakke (å overnatte ett døgn) blir sett mellom fingrene på.
Det finnes flere hotell langs ruten, da gjerne tilknyttet de større stedene. Mest gjennomgående er de såkalte gîte d'etape's, som kan sidestilles med et vandrerhjem. Disse varierer i størrelse og om de serverer mat eller ikke (gjerne samlet som demi-pension). Typisk så inneholder disse gjerne en eller flere sovesaler, bad og ofte kjøkkenmuligheter. Enkelte tilbyr også rom for færre personer. I tillegg vil man innimellom komme over enkelte betjente fjellhytter (refuge), hvor man kan overnatte og få servert mat i. Disse ligner på Turistforeningens hytter her hjemme, men er ofte langt mer spartanske. Det er fullt mulig å bestille plass (og mat) for mesteparten av disse alternativene, men ofte må man bestille før et gitt tidspunkt hvis man ønsker mat.
I tillegg finnes det flere såkalte åpne fjellhytter rundt omkring i Pyreneene, cabanes eller cayolars, som kan benyttes av vandrere. Dette er spartanske hytter som stort sett ikke består mer av en brisk (noen har slitte senger), et bord med benker til og en ildplass. Disse hyttene kan benyttes uten at man må betale for bruken, men man må bringe alt av mat og det å sove på selv. Ved enkelte av disse hyttene er det rent vann rett ved siden av. Et opphold på en av disse hyttene anbefales veldig hvis man går GR10. Selv overnattet jeg på Cabane d'Aula og Refuge de Tagnarède (må ikke forveksles med en betjent fjellhytte), og begge gangene hadde jeg et hyggelig opphold. Vær oppmerksom på at enkelte ikke er åpne for publikum og brukes av gjetere.
Mat
Man kan holde vekten nede ved å basere seg på å overnatte og spise på de enkelte stedene man kommer til, da behøver man stort sett bare å bære med seg eventuell lunsj til dagens etappe. Men å spise 'ute' betyr også økte utgifter. Stort sett vil man ha muligheter til å få seg middag og frokost på et sted hver dag under vandringen, men man er nødt til å planlegge godt for å få det til å gå opp for hver dag.
Ønsker man å overnatte i telt og å lage maten selv blir logistikken noe annerledes. Man vil passere butikker relativt ofte, men innimellom må man regne med å bære med seg mat for flere dager. Største problemet blir regnet for å være i Ariege'n, men mer om det området senere. Det er jo og fullt mulig å spise på et sted, for så å fortsette videre før man tar kvelden i teltet et sted. Igjen er det nyttig å skaffe seg en oversikt over hvor det er mulig å kjøpe inn mat.
Vanskelighetsgrad
GR10 inneholder ingen deler som krever klatreferdigheter. Ruten inneholder og få om noen luftige strekninger som kan virke skremmende for de med høydeskrekk, som La Corniche des Alhas, denne passasjen er dog sikret med tau. De største problemene en kan møte er å komme over de høyeste passene hvis det er fortsatt snø liggende. Det er i hovedsak lengden på turen og aller mest høydemeterne man må forsere som er utfordringen med ruten.
Vignemale (dag 17).
Navigering
Ruten er stort sett godt merket, med den tradisjonelle merkingen som følger GR-rutene. En rød stripe øverst med en hvit stripe nederst. Men enkelte ganger må man følge nøye med. Ett kart i tillegg vil være til stor hjelp. Man kan få kjøpt kart i både 1:50 000 og 1:25 000, men for hele ruten vil dette bli veldig mye å dra med seg. Jeg vil heller anbefale å anskaffe seg kartbøkene fra La Fédération Francaise de la Randonnée Pédestre (FFRandonnée). For hele ruten trengs det fire bøker, i 1:50 000, som kan kjøpes her. Disse guidene inneholder også navn og kontaktinfo på overnattingssteder langs ruten. Selv skjærte jeg ut kartsidene fra disse bøkene og tok bare med meg de sidene som viser ruten (bøkene inneholder kart for andre ruter i tillegg), når jeg hadde kommet til et sted lot jeg de kartsidene jeg ikke hadde bruk for lengre bli igjen.
Trykkende skyer i Ariege'n (dag 29).
Ariege'n
Dette er området som etter sigende de fleste som går GR10 er mest bekymret for, Ariege'n har et rykte på seg at det er få steder å overnatte og å få tak i mat i der. Dette stemmer bare til dels, men så har også situasjonen der i de senere årene blitt bedre. Planlegger man godt så vil ikke området by på noen problemer. Det største problemet jeg hadde der var det veldig dystre og trykkende været de første dagene.
Ariege'n starter igrunn ikke før Col d'Aueran som man kommer til rett før man beveger seg ned mot Refuge d'Araing, men mange regner uansett med at man må forholde seg til området fra Bagneres de Luchon. Det var nå en liten butikk i Fos, men utvalget der er ikke det største så det er lurt å gjøre innkjøp av mat for de første dagene i Bagneres de Luchon hvis det trengs. Ariege'n er ikke offisielt ferdig før man er ved Coll de Coma d'Anyell, men i Merens er det butikker og overnattingsmuligheter og man har Refuge de Besines kort tid etter.
Ett telt kommer mest til sin nytte her, men du er ikke avhengig av det. Det finnes og flere cabanes her som man kan overnatte i.
Men for å gjøre det enklere vil jeg her beskrive noen av alternativene man har for å gjøre det mulig.
Til Fos er det en lang tur (ca 9h40m), men denne kan stykkes opp ved å gå en kortere tur til Artigue først (ca 2t20m) hvor det også finnes overnattingsmuligheter med mulighet for å få mat. Det finnes og flere cabanes man kan bruke. Fra Fos kan man gå til Refuge d'Araing, har man tid og krefter kan man og fortsette videre til Eylie d'en Haut, istedet for å gå den korte turen neste dag. Fra Eylie d'En Haut kan man gå til Pla de la Lau, men husk at mellom disse ligger Cabane de Besset som er en cabane som er vel verdt en overnatting (ca 5t30m fra Eylie).
Det er og en lang tur til Esbints, men det er vel verdt tiden. En overnatting der anbefales veldig. Fram til Esbints vil man ikke ha passert noen butikker, men mat får man på de forskjellige stedene (de selger og proviant i Esbints). Etter Aunac har man mulighet til å gå ned til Seix, noe som gir en ekstra time til reisetiden, der vil man ha mulighet til å fornye matlageret sitt (og overnatte hvis det ønskes). Fra Aunac (eller Seix) er det en lang tur til neste overnattingsmulighet som tilbyr mat, Rouze. Alternativ kan man handle inn mat i Seix og overnatte i Cabane d'Aula som ligger omtrent midt imellom Aunac og Rouze, som og jeg vil anbefale.
Fra Rouze er det en relativ kort tur til St Lizier d'Ustou (så overnatter man i Cabane d'Aula kan det være et alternativ å gå til). Så følger en passe lang tur til Aulus les Bains. Etter Aulus les Bains har man mulighet til å overnatte i Refuge de Bassies, eventuelt gå videre til Marc eller Mounicou. Husk igjen at Aulus er siste sted med en butikk før man kommer til Merens les Vals (selv om man får kjøpt proviant enkelte steder etterpå).
Fra Mounicou må man til Goulier for å finne første sted hvor man kan overnatte og få mat (det finnes en snarvei, men å ta den vil føre til at man mister synet av Étang d'Izourt). Etterpå følger en kort tur til Siguer. Det er mulighet for å handle inn proviant på Le Petit Gîte der. Etter Siguer må man til Plateau de Beille for å få overnatting med matservering, men det er mulighet for overnatting i flere cabanes på veien. I nærheten av Cabane de Clarans ligger det en annen cabane hvor Fabrice fra Le Petit Gîte selger enkel mat (betaling gjøres til gîte'n eller i Refuge de Rulhe).
Neste sted og siste før man kommer til Merens les Vals og man anser problemene for overstått er Refuge de Rulhe.
Étang de Lanos (dag 39).
Guidebøker
Kan man fransk vil de fire kartbøkene fra FFRandonnée nevnt tidligere holde i massevis, de inneholder alle kartene man behøver for ruten, samt informasjon om de forskjellige overnattingsstedene man passerer på ruten (i tillegg til nærliggende). Jeg hadde i tillegg Cicerone sin GR10 guidebok av Paul Lucia. Denne inneholder detaljerte beskrivelser av ruten (som nok er ganske lik den i de fire kartbøkene), tillegsinformasjon om ruten, kartskisser over ruten og noen anbefalinger til steder og annet. En god guidebok, men som sagt, kan man fransk trenger man ingen andre enn FFRandonnée kartbøkene.
Middelhavet, Banyuls sur Mer (dag 49).
