søndag 10. mars 2019

Deja Vu

Idag var det det skikkelig deja vu. For noen uker siden gikk jeg en hard og fin tur gjennom Østmarka i grått snøvær, hvor dagen etterpå ble en helt nydelig vinterdag i Nordmarka. Igår gikk jeg en hard og fin tur gjennom Romeriksåsene i grått snøvær, idag gjentok det seg med en særdeles flott vinterdag i Nordmarka. Jeg kunne kjenne gårsdagen tur i kroppen, så jeg la ikke opp til en like lang tur som igår. En burde såklart ha byttet om på dagene og tatt den lengste turen idag, men nå er det jo ikke slik at fornuften alltid seirer.

En ting som var sikkert derimot, var at jeg ville gå mest mulig på scooter-løypene idag.

En annen ting som var sikkert, var at jeg ikke ville være alene. Idag ville nok Oslo tømme seg litt for skiløpere, bussen opp til Skar var full. Det var ikke bare bussen som var full, parkeringsplassen på Skar var full, slik at bussen måtte stoppe nede ved krysset, da den ikke ville ha noe sted å kunne snu der oppe. Jeg skulle senere høre at det var hele 7 skibusser til Mylla. Og at det var 600 personer på Gjøvik-toget, og det tar vel egentlig bare 300 passasjerer. Oslo tømte skiløperne sine ut i marka.

Etter å ha tømt meg ut ved Skar, gikk ferden opp til Øyungen og over vannet. Gledelig nok visste føret seg å være bra, den rake motsetningen til igår. Over Øyungen går turen med god glid på både skiene og humøret. Tanken var å komme meg over mot Bjørnholt og Kobberhaugene, men jeg ville ha med meg en terrengløype først. Den lille traséen som går fra Gåslungen og over Myrtjernet til Helgeren og Fortjern er av de fineste av de små terrengløypene, så den må jeg ha med meg før jeg går mot Bjørnholt. Har alltid likt å gå her, trykket inn langs kanten på skisporene ved siden av Myrtjernet. Jeg skulle jo bare gå den og tilbake igjen.

Så er det jo slik at været er flott, føret er bra, og da klarer jeg ikke å stoppe. Heia står det på et skilt ved siden av den lille hytta ved siden av Helgerendammen, jeg tar det som et tegn. Jeg fortsetter. Over Helgerens store basseng. Legger merke til at Skiforeningen har lagt om ruten til å kort gå opp i odden før den går videre over vannet igjen. Må være et råk eller tynn is der sporene gikk før gjennom sundet.

En annen av de små og trivelige traséene er den som går gjennom Stuttandersdalen. Den er ikke bare trivelig, den er helt nydelig. Men kjørt opp er den ikke, ikke etter de siste snøfallene. Det stopper ikke folk, før meg har det gått noen særdeles stødige skiløpere, for det går noen supre skispor som andre har laget. Så går det tilbake mot Rottungen gjennom Myrtjernstraséen på nytt.

Det er folk over alt. Og ned den bratte kneika på løypa fra Bjørnholt kommer dem i manntall, alle i forskjellige stiler og måter å forsere bakken på. På Bjørnholt er det som ventet ganske så mange, men der er det og god plass. Og jeg vet at Kikutstua kommer til være en eneste stor lang kø, dit går jeg ikke. Jeg vil og ha min årlige Bjørnholt-kanelsnurr, beste i marka. Den nytes i solen ute.

Neste lille og flotte scooter-løype ut er den som går fra Bjørnsjøen og over mot Bjørneputten, Sulutjern og Kobberhaughytta. Solen lyser fint gjennom trærne nå. Vil tro det er mange på Kobberhaughytta og nå, men jeg stopper ikke for å se, bare farer forbi, forbi Lørenseter og så ned mot Skjærsjøen. Tar Ankerveien mot Sognsvann, men går istedet til Grinda og ender opp ved Brekke.

Du verden for en flott dag i marka.

Opp mot Øyungen langs Skarselva.

Over Øyungen med god glid på både skiene og humøret.

Inn i villskogen, fra Gåslungen og opp til Myrtjerntraséen.

Et hull mot himmelen.

Traséen som går fra Gåslungen mot Myrtjernet og Helgeren er en av de fineste av de små terrengtraséene.

Har alltid likt å gå her, trykket inn langs kanten på skisporene ved siden av Myrtjernet.

Heia!

Over Helgerens basseng.

Med solen hengende over meg og Helgeren.

Ved utløpet i Sølvvika.

Porten til Stuttanders.

Nydelig over traséen som går gjennom Stuttandersdalen.

Flott er det ute i marka nå (fortsat gjennom Stuttandersdalen).

Traséen som går gjennom Stuttandersdalen er også en av de utrolige fine små perlene man finner i marka. Ikke kjørt opp, men noen før meg har gått opp gode spor å følge.

På vei mot Bjørnholt fra Rottungen.

Bjørnsjøen med Kikuttoppen bak.

På den lille traséen mot Bjørneputtene.

Ikke annet enn nydelig i marka idag, her på vei mot Bjørneputtene (og videre mot Kobberhaughytta).

På vei over mot Kobberhaughytta.

S for skispor langs Kobberhaugtjernet.

lørdag 9. mars 2019

I sneglefart gjennom Romeriksåsene

Da Holmenkollen Skifest går av stabelen idag er planen å gå et helt annet sted. Valget faller på Romeriksåsene. Det virket som at snøværet hadde falt på samme valg. Grått lå skyene over åsene, med et sakte og stabilt dryss av snø over landskapet. Jeg får æren av å bryte jomfrulaget med snø som dekker skisporene opp fra Grua. Det går igrunn fint oppover, var usikker på smøringen, men jeg har feste og passe glid.

Dette skulle holde seg fint over Langvatnet og gjennom den lille trivelige scooter-traséen som følger, og videre forbi Brovoll og bakkene opp mot Snellingen. Det er alltid fint her oppe ved Snellingen og området man går gjennom etterpå, men nå har snøen begynt å feste seg til skiene. Jeg kjenner det er en motstandsbevegelse under beina, som øker i omfang. Nedover går det ikke akkurat fort.

Over mot Bjertnessjøen fra Råbjørn gjennom Råbjørndalen har jeg ikke gått på ski før, har gått her til fots en gang. Det som sto som nyoppkjørt er nå nynedsnødd. Og det klabber. Gjennom dalen har jeg og en annen skiløper nesten en konkurranse om hvem som går tregest på ski. Gjentatte stopp må til for å fjerne snøen som har klistret seg til skiene. Nede ved Bjertnessjøen ser jeg andre skiløpere med skiene i armene for å fjerne snø.

Det er klabb og babb, og sneglefart, men det er en fin tur.

Jeg burde likevel nok ikke ha gått ned til Storøyungen, gitt lagene med snø som samler seg under skiene, jeg vokser nok noen centimetere nå. De fire kilometerne opp til Engelstadvangen er en dobbelt seig motbakke. Glipptak slipper jeg heldigvis. På et tidspunkt føler jeg at jeg omtrent står helt stille.

Før jeg kommer til Hakkim tar jeg av på den lille scooter-traséen som går opp mot Bakkholtjerna. Det er en nydelig trasée, og når det ikke går fort, får man ekstra god tid til å nyte traséen og.

Ankommer Råsjøstua. Hadde opprinnelig ikke tenkt å stoppe, men spise det jeg hadde pakket med meg i sekken, men nå er jeg så sliten av å presse meg fremover at jeg føler det er godt med en pause. Det er bare det at jeg har brukt alt for lang tid. Stuen er stengt, men jeg får likevel slippe inn og få meg en toddy. Mat har jeg jo. Og så kan jeg slå av en prat med ildsjelene som driver stua og mens jeg slapper av. De sier at jeg ikke er den eneste med metervis med snø under skiene idag.

Planen var å gå tilbake til Grua igjen, men når jeg er nede ved Råsjøkrysset vurderer jeg å gi meg. Klokken har blitt mange. Bare ta den korte turen ned til Harestua, men det betyr en lengre ventetid på toget. Etter mye ubesluttsomhet, det klabber tydeligvis litt i hjernen og, bestemmer jeg meg likevel for å fortsette videre mot Grua.

Det er som om beslutningen frigir meg fra klabbingen i hjernen, og om det samme gjelder for klabbingen under skiene vet jeg ikke. Men føret har plutselig blitt bedre. Det går fortere. Tiden gjør det og. Det blir mørkere. Og innimellom merkes det at jeg har brukt mye krefter på å slite meg fremover. Jeg går forbi Korsvatnet og så er igjen tilbake ved Langvatnet. Mørket har satt seg. Og før bakkene ned mot Grua må hodelykten på.

Jeg ankommer togstasjonen halv åtte. Det er tretten minutter til toget går. Jeg er lettet. Det hadde vært trått å måtte vente en time på toget. Trått var det ihvertfall idag, men fint var det, i sneglefart gjennom Romeriksåsene.

Langvatnet.


den lille og fine traséen mellom Langvatnet og Flåtaseter.

Utløpet fra Brakhaltjernet.

Fallende uthus ved Nedre Snellingen.

Snellingen.

Det er grått idag, men uansett er det som regel alltid flott etter Snellingen.

Ved Trytetjern før nedkjøringen mot Råbjørn.

Ved Østre Herretjern.

På vei til Storøyungen fra Bjertnessjøen.

Utsikt over Romeriksåsene rett før Engelstadvangen.

Smal skigang på vei fra Engelstadvangen mot Råsjøen.

På terrengløypa opp mot Bakkholtjerna.

Øyne i snøen som stirrer på deg.

Bakkholtjerna.

Utsikt mot Snellingen.

søndag 24. februar 2019

Lübeck

Dagen etter pilegrimskonferansen i Hamburg hadde vi helt for oss selv og mesteparten av denne dagen ble brukt til å besøke den gamle Hansabyen Lübeck. Lübeck er en havneby i Schleswig-Holstein som står på UNESCO sin verdensarvliste. Jeg skal ikke skrive mye om besøket eller om Lübeck, men istedet presentere et sett med bilder fra byen som burde gi en viss beskrivelse av den.

Holstentor, emblemet til Lübeck.

Baksiden av Holstentor, som og var den gamle inngangen til byen.

Utsiden av Lübecker Rathaus (rådhus).

Dekorasjon på benk utenfor Lübecker Rathaus.

Interiør Lübecker Rathaus.

Dekorasjon på benk utenfor Lübecker Rathaus.

Dekorasjon på benk utenfor Lübecker Rathaus.

Heiligen-Geist Hospital.

Lysekrone i St. Jakobskirken.

Interiør fra St. Jakobskirken.

Pamir minnesmerke i St. Jakobskirken.

Dekor på kirkebenk, St. Jakobskirken.

Dekor på kirkebenk, St. Jakobskirken.

Dekor på kirkebenk, St. Jakobskirken.

Kirkebenk St. Jakobskirken.

St. Jakob relieff.

Interiør i Restaurant Schiffergesellschaft.


Interiør i Restaurant Schiffergesellschaft.

Interiør i Restaurant Schiffergesellschaft.

Schiffergesellschaft.

Gatekunst.

Lis von Lübeck, en rekonstruksjon av en hanseatisk 15. århundre caravel.

Interiør Heiligen-Geist Hospital.

Interiør Heiligen-Geist Hospital.

Interiør Heiligen-Geist Hospital.

Interiør Heiligen-Geist Hospital.

Mygg gatekunst.

Fra Willy Brandt Haus.

populære innlegg