søndag 10. januar 2021

Nok en skihelg

Det ble en vekselsvis flott skitur på lørdag, hvor turen gikk fra Stryken til Kjelsås. Jeg la ruten om Gørja til Kikutstua, tilbake til Gørja og så opp til Delebekken og videre mot Holmetjern, før ned til Ørfiske. Fulgte veien derfra til Movatn og opp Skillingsdalen til Sinober og gjennom Lillomarka over Holåsen til Kjulstjernet, før siste strekning forbi Lilloseter til Solemskogen og ned til Kjelsås. Vekslende med folk i løypene. Mange folk som hoppet samtidig ut av toget på Stryken, selv om det var rimelig få i den togvognen jeg satt i. Kø ut av døra på Kikutstua, noe som ikke var uventet, jeg holdt meg utenfor. Innimellom lettere tomt i løypa, men flere og flere jo nærmere byen jeg kom. Relativt greit føre, men 0 poeng til hendene mine for å gi meg for mye Raynaud idag, måtte stoppe to ganger rett etter hverandre (henholdsvis ved Movatn og oppe i Skillingsdalen) for å varme hendene på magen. Skituren klokket inn på rundt 58km.

Mot Stålmyra.

Over myrene mot Trehørningen fra krysset ved Stålmyra.

Strømledningene har tunge bør for tiden.

Langsmed Store Gørja.

Solen titter fram ved Myrtjern.

Kontraster.

Bare nydelig ved Fortjernsbråten.

Ved Helgeren dam.

Mellom Gørja og Trehørningen.

Opp fra Delebekken.

Skispor over Grytamyra.

Ved Grytamyra.

Gryta.

Løypa ved Gryta.

Over myrene nær Holmetjern.

Mot Staurputtene fra Sinober.

Spor i Lillomarka.

Trør, Holåsen.

En kortere tur på søndag, på færre oppkjørte løyper enn på lørdag, men dertil også mer begivenhetsrik på et vis. Sto at det var kjørt opp fra Hønefoten og over Lyberga mot Øyungen, så tok sjansen å ta turen opp etter å ha startet fra Grinda. Visste seg fort at det ikke var så mye snø i løypa, før etter at man hadde kommet seg opp og over det siste fine utsiktspunktet på løypa, men skiene skulle ikke av. Utsikten gjorde så klart all kronglingen og kranglingen med skiene verdt det. Ellers stort sett greit over resten av Lyberga. Matpause på odden ved Øyungen, folk og hunder på isen. Ruten fra Øyungen mot Rottungen (eller Skjærsjøen alt ettersom) går mye opp og ned. Fortsatt ikke kjørt over Kamphaugåsen, men artig tur. Bare et kort gjestespill på autostradaen mellom Ullevålseter og Sognsvann, før mer uoppkjørt på 'midtløypa' ned mot Nedre Blanksjø. Skituren klokket inn på rundt 25km.

Opp fra Hønefoten med god utsikt over Maridalsvannet.

Skispor over Lyberga.

Snøtretunnel.

Øyungen.

Øyungen sett fra Øyungslia.

Sol over Sølvåboren.

Ski over Sølvåboren.

Skispor, men ikke oppkjørt, mot Kamphaug.

Fint lys på vei mot Skjærsjøen.

Nydelig sollys nedenfor Kamphaug.

Solen på vei ned bak Tryvannsåsen.

Over myrene etter Nedre Blanksjø.

søndag 3. januar 2021

Bilder fra en skitur med litt skileik og mye krumspring

Om ikke annet så startet dette året med en helt fabelaktig skitur, fra Solemskogen til Hammeren om Sinober, Movatn, Holmetjern, Delebekken, Gørja og Middagsdalen. Og møte med både kjente og ukjente. Samt mye skileik, når trær lå strødd som mikado-pinner over løypene. Det kom mye snø, og den var tung og sånn sett gikk det hardt ut over trærne. For ivrige skiløpere har det ført til litt ventetid på at (favoritt-)løypene skulle bli kjørt opp. Skiforeningens frivillige mannskap har hatt hendene fulle med å rydde bort trær som har ligget strødd.

På bussen opp til Solemskogen satt også to venniner, men vi møttes ikke før etter å ha gått av bussen og kjente hverandre nesten ikke igjen grunnet munnbindene. Vi slo følge opp til Sinober, hvor jeg fortsatte videre alene. På vei mot Griseputten fra Solemskogen møtte jeg også på min tante og kusine.

Turen kan kanskje beskrives best slik. Greie spor ut fra Solemskogen. Varsomhet burde utvises nedover på løypa forbi Griseputten opp mot Vennervann, noen trær og åpne hull i løypa. Ikke kjørt opp over Holåsen mot Staurputtene og Sinober, mye skileik med trær over sporene til de som hadde gått der før oss. Morsomt og fint var det dog. Ned fra Sinober til Movatn forbi Burås var det ett lengre og bratt parti med flere hindre, men å ta av meg skiene var ikke et alternativ.

Fine forhold fra Movatn til Holmetjern, i motsetning til i romjulen. Ikke kjørt opp på løypa over mot Delebekken, men ett enslig spor ledet an og førte meg inn under de snødekte trærne. Nydelig lys og en gøy tur over. Noen renner over der løypa går gjorde det kronglete innimellom, ellers bare artig. Ikke kjørt på løypa fra Hakadal, heller ikke på skogsbilveien fra Trehørningen mot Fortjern, men der hadde folk gått opp spor.

Noen få trær over løypa i bakkene ned mot Store Gørja. Vidunderlig lys over vannet. Skumringen senket seg da jeg valgte å gå opp Middagsdalen. Kronglete å komme opp, noen skjulte renner i snøen og det minskende lyset gjorde gropene i snøen vanskelig å se. Fint var det så klart. Enkel skurring på resten av løypa fram til skogsbilveien mot Hammeren. Hardpakket på skogsbilveien, men problemfritt å gå på den, ikke mye grus og stein på den foreløpig.

Været var fantastisk. En super og artig skitur.

Snøtunge trær.

Opp fra Griseputten måtte man ty til kantene.

Høy og overhengende snøfare på vei opp fra Griseputten.

På toppen av bakkene nær Vennervann.

Ved løypekryss nær Vennervann.

Falne trær, på løypa over Holåsen.

Over myra på vei ned fra Holåsen mot Kringler.

Mellom Kringler og Staurputtene.

Porten ved Staurputtene.

Staurputtene.

Fra Staurputtene mot Sinober.

Nordre Movatn.

Enslig spor på løypa fra Holmetjern mot Delebekken.

Med tunge trær hengende over seg går sporene inn i skogen mot Gryta og Delebekken.

Ovenfor Holmetjern.

Solskinn over marka.

Flott lys, ved høgda før Gryta.

Gryta.

Ved Grytamyra.

Alltid vakkert, ett enslig spor som leder inn under trærne. Ved Grytamyra.

Ned Delebekken mot Langvannet.

Rødt lys i horisonten, Veadalen.

Vidunderlig lys over Store Gørja, med skisporene ved siden.

Store Gørja.

Lett tåkedis, skinn fra solen og flott lys over Store Gørja.

Utsikt til Helgeren gjennom trærne.

Helgeren.

Mot Fortjern med Kikuttoppen i bakgrunnen.

Opp Middagsdalen i skumringen.

Skumring over Middagsdalen.

populære innlegg