Skitur på Nordmarkas siste bastion...

Det våres, og det våres fortere og fortere, men snøen holder fortsatt stand enkelte steder. Noen skiløyper og. Ellers er det full panikk i snøen enkelte steder. Skal man gå på ski i de lavere strøkene, må man forberede seg på å bruke beina mest i starten. Og som takk for alle gangene skiene har bæret en, nå være den som bærer skiene. Vårskiløping kan være gøy, men man må stålsette seg for å ta skoene ut av og inn i bindingene ganske så mange ganger. Og noen ganger erkjenne at man ikke kommer lengre, når det ikke lenger er en skiløype foran seg, men en våt elv som pløyer seg over den. Nedoverbakker kan bli avbrutt midtveis av sår som strekker seg fra den ene siden til den andre. Skogsturer utenom løypa blir mer og mer normalen.

Eller, man kan dra til nord i marka og gå på ski derfra. Fra Mylla Dam på nypreppede løyper, som denne sene søndagen i april. Jeg var så heldig å få en venninne fra Grua til å kjøre meg opp, så jeg kunne sette strek over å måtte benytte beina mest i starten. Været var flott, selv om det blåser litt friskt.

Jeg leggere turen mot Trantjern, langs Mylla som fortsatt bærer på is. Snur der oset fra Trantjern fløt mer oppå den lille kloppen enn under. Ikke i den retningen målet er, jeg vil opp i høyden, mot Bislingen og Nordmarkas tak. Der det er et vakkert snøparti over myr på det som kalles for Formoløypa. På toppen av Bislingen er det litt mer bart, men der sporene går ligger snøen godt. Bislingen ligger der med sine falleferdige bygninger, knuste glass og forfallenhet.

Lyngen har begynt å titte fram fra snøen, jeg ligger der i en time og nyter solen og utsikten. Nyter noe medbragt (nei, ikke noe sterke saker). I horisonten langt mot sør, tårnene på Tryvann. Imellom ett tidligere vinterland, nå mer glissent. Andre skiløpere kommer og går.

Når jeg beveger meg videre, er det ned mot Grønntjernet og Svartbekktjernet, hvor jeg snur og går i retning Gjerdingen. Og tar terrengløypa over Myssmørputten tilbake opp mot myrene nedenfor Bislingen og Formoløypa. Om enn aldri så lite, så er det små snøfnugg i luften. Krysser over til stille og islagte Ålsjøen.

Og så er det tilbake mot Mylla Dam igjen, og kanskje slutten på denne sesongen. Kanskje de siste meterne på ski jeg går, det har blitt noen metere denne sesongen og.

Det er noen metere å gå til fots ned til Grua og. Oppe ved Mylla vil det nok ligge snø en liten stund til fortsatt, en siste bastion (det finnes sikkert noen andre og, som fortsatt holder stand).

Nedenfor Trantjern, påbegyende førefall over oset.

På myrområdet ved Svarttjernet, flotte forhold her på Formoløypa.

Bislingen står der og forfaller mer og mer.

Utsikt over Nordmarka fra Bislingen.

Tryvannstårnene i det fjerne.

Avslapping i lyngen på Nordmarkas tak.

Grønntjernet

Skigåing på frisnøen nedenfor Ålsjøsætra.

Still og rolig på islagt Ålsjøen.

Skiene er tatt av beina ved Mylla Dam, kanskje for siste gang denne sesongen (og mest sannsynlig).