En tut og kjør vandring på Østleden fra Tangen til Eidsvoll og gleden av å kunne se hva man ikke kunne se forrige gang

Ifjor når jeg gikk Gudbrandsdalsleden, og var på vei hjemover på Østleden fra Lillehammer til Oslo, var det nok etappen mellom Tangen og Ljødal som ville ha vært det fineste (på Østleden vel og merke). Det var bare værgudene som ville det annerledes og ga meg det dårligste været på hele vandringen. Hvor enn fint det enn var, så var det en våt, sur og kald opplevelse.

På vei fra Tangen.

Inne i skogen på stien fra Nilsberg.

Så denne helgen bestemte jeg meg for å ta ett gjensyn med ruten, da værgudene tilsynelatende var i godt humør. Det ville nok ha vært artig å sett ruten i retningen mot Trondheim, men da det går færre tog fra Tangen enn Eidsvoll (samt at det er litt flere steder å gjøre seg av mens man venter på toget og i Eidsvoll) valgte jeg likevel å gå i samme retning som i fjor.

Veimerke på Filipkoia.

Mellom Filipkoia og Romsetra.

Romsetra.

Og det ble en fin tur gjennom skogene gjennom Nilsberg, Spitalen, Granerud og Fløyta. Stedene jeg passerte forbi var på sett og vis kjente, men nå i en lysere og mer fargerik utgave enn i fjor. Jeg mintes også der jeg gikk feil i mangel på veimerker i motsatt retning og slapp nå å legge til en del unødvendige metere.

Spitalen.

Spetalsjøen.

Litt mer negativ var vandringen på grusveien rett før man kommer til Spitalen (i motsatt retning som sagt. Denne strekningen kunne jeg ikke huske like godt, men fokuset var nok litt andre steder i fjor pakket inn i regntøy mens regn og vind gjorde fra seg.

Pilegrimsbua ved Granerudsjøen.

Granerudsjøen.

Lyssjøen.

Den nye pilegrimsbua ved Granerudsjøen passet fint som åsted for lunsj. Er nok plass inne i delen av bua utenfor som har tak over seg til å kunne overnatte i (inne i bua er det bare toaletter).

Lyssjøen.

Lyssjøhimet.

På stien langs Lyssjøåa.

Det var og artig å komme til stein-gapahuken ved Ljødal, som ble mitt krypinn for natten den gangen.

Lyssjøåa.

Trolldorr.

Fløyta.

Mot Eidsvoll fant jeg nå ut hvor det var jeg bommet helt på ruten og kunne på det viset 'fullføre' denne delen av leden. Ifjor gikk jeg glad og fornøyd forbi krysset som tar en inn på en rolige sidevei ved Holsletta.

På grusveien ned fra Fløyta.

Fra gapahuken i Ljødal.

På ruten jeg bommet på i fjor, langs Holsletta.

Fint lys på himmelen i den siste biten, og enden på en lang dagsvandring, ned til Eidsvoll. I Eidsvoll kunne jeg slappe av med noen kalde øl før signe bein satte seg på toget hjem til Oslo (slapp å gå denne gangen).

Fint lys på himmelen over Eidsvoll.