Trassalder-føre i Marka

Værutsiktene var ikke så lyse idag, men når skiene først begynner å feste seg til beina er det vanskelig å få dem av igjen. Jeg dro til Skansebakken i Sørkedalen med planer om en langtur. Det ble noe midt i mellom. Den ferske snøen som har lavet ned i det siste har nådd trassalderen virker det som, føret er verken fugl eller fisk. Det gikk fra såpeglatt til store snøskavler og isbreer under skiene idag.

Fra Skansebakken satte jeg kursen mot Brunkollen, opp fra skansen var det stort sett bare labbing på uoppkjørte løyper. Min opprinnelige plan fra Brunkollen var å gå mot Burudtjern og så til Vensåsseter, og så videre mot Løvlia. På veien til Burudtjern tok jeg feil vei og endte opp helt nede ved Stein Gård, noe som førte til en rundt 8km ekstra. På oppharva snø og like mye spor å se som på et åpent hav. Turen opp igjen var av det sure slaget. Det går mye krefter på å surre på uoppkjørte spor. Heldigvis ble skisporene noe bedre fra Burud og opp mot Vensåsseter.

Kort sagt, så ble det fort klart at dette ikke var min dag, jeg følte meg fort tom for energi og ikke klarte jeg å samle sammen så mye krefter heller, det gikk med sneglefart bortover. I likheten med trærne rundt så forsvant de fort inn i den grå tomheten. På Vensåsseter måtte jeg hive innpå to vafler. Jeg lar Løvlia gli fra meg i tankene, orker ikke å gå den litt kjedelige traséen langs Heggelivannene i den farten jeg holder nå. Går likevel over Vidvangshøgda, utsikten borte i det grå været.

Ned Dammyrdalen er det derimot bedre forhold, beste føre så langt og det går faktisk framover etter at jeg tar ett fraspark. Nede ved Skansebakken ankommer jeg kort tid før Sørkedalsbussen går. Det ble ikke helt den store skituren idag.