Ovenfor Storhøliseter om morgenen.
Været er like grått om morgenen som det var i går, men det regner ikke. Jeg tar en umerket sti som går over Glupen mellom Storhøpiggen og Storhøa, med mål og komme til Svarttjønnholet, som skal være en åpen bu man kan bruke. Over Glupen er det så tett tåke og stien så lite synlig at jeg lurer på om det var et godt valg. Etter Glupen tar jeg feil av stien jeg følger og ett sauetråkk (som var tydeligere) og havner oppe i tåkesuppa mot Gråurdhøa. For å komme tilbake på kurs følger jeg kompasset i retning vest.
Det begynner å regne, for så å slutte, for igjen å regne. Og sånn fortsetter det. Det er mer kupert fjell her i Langsua enn jeg hadde ventet, stien er likevel lettgått. Jeg tar lunsj ved Storkvelvbu, hvor det har vært folksomt i natt. DNT Ung har lagt en fellestur her, så hytta har vært full av både barn og fjellvandrere.
Solen bryter fram fra skyene når det kuperte fjellandskapet gjør plass for ett mer viddeaktig landskap. I horisontene rundt stiger det fjell til værs. Det blir varmt. Etter Vakkerlifjellet gjør ruten en dypp ned i skogen på en gjørmete sti.
Liomseter er eneste betjente DNT-hytte i Langsua og er en koselig hytte. Ikke alle gjestene er enige, jeg hører noen klage over hvor primitivt det er på hytta. For meg er et opphold her mer luksus enn det jeg har behov for. Telefonboksen er ett skilt markert med 'Telefon' på utenfor hytta, hvor man såvidt har et signal på mobilen.
Tåke i Glupen mellom Storhøpiggen og Storhøa, stien omtrent ikke synlig.
Nedenfor Glupen, utsikt over Svarttjønna og landskapet under skyene.
Utsikt tilbake mot Glupen mellom Storhøpiggen og Storhøa, med Svarttjønna nedenfor.
Forundringen i Langsua.
Storkvelvbu.
Langsua Nasjonalpark, med Storhøpiggen og Storhøa.
Mer viddeaktig landskap siste strekningen mot Liomseter.
Utsikt ned mot Liomseter forbi Nonstjønna.
En gammel seter ved Liomseter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar