Troll I Eske: Carol

Gjesp. Jeg er trøtt og det gjør ikke filmen bedre. Og filmen hjelper ikke meg med å bli noe våknere heller. Det er andre trollet på rad som føles å være skreddersydd for en helt annen kino-besøkende enn meg. I innledningen ble vi uansett lovet en fortreffelig avslutning på helgen, etterpå vil jeg ikke helt si meg enig. Regissøren var en personlig favoritt på Cinemateket og filmen hadde hanket inn flere priser, men burde fått flere, ihvertfall på den store vi-feirer-oss-selv festivalen som gikk av stabelen forrige helg. Jeg holdt en liten knapp på Spotlight som kveldens film, men den vant jo som sagt en gjev pris der, så jeg kunne stryke den av listen.

Carol.

Todd Haynes er en regissør jeg ikke har noe forhold til. Det er hans film Carol vi får se. Jeg kommer i farten ikke på en eneste film som han har laget, bortsett fra Far From Heaven. Den har jeg ikke sett. Carol, som er basert på boken The Prize Of Salt av Patricia Highsmith, tar for seg et ukonvensjonelt kjærlighetsforhold mellom to kvinner i femtiårenes Amerika.

Cate Blanchett gestalter Carol, som befinner seg i et ekteskap på hell med ett lite barn. På andre siden av forholdet finner vi Therese, spilt av Rooney Mara. Deres forhold, som går på tvers av normene for gjeldende tidsepoke, blir brukt av Harge til å sikre seg foreldreretten til barnet.

Tidskoloritten sitter, bildene er kornete fine og skuespillet er som forventet bra når det er snakk om Blanchett og Mara. Det hjelper dessverre lite. Vi ble lovet å drømme oss litt bort i karakterene, musikken og stemningen. Jeg drømte meg bort, men dessverre ikke av den grunnen man ønsket med filmen. Til det ble den for kjedelig. Igjen, jeg er ikke i målgruppen for denne filmen, den vil nok fungere fint for andre.