Jeg tok beina fatt fra Skansebakken, med skiene på skulderen, hvor en føler seg litt som en fisk på land. Men fra Smedmyrkoia omtrent kunne jeg spenne på meg skiene og gå (nesten) videre uten å måtte ta av meg skiene (til da hadde det blitt mye av og på med skiene). Rundt Oppkuven ligger det som vanlig alltid mye snø, og lenge. Det samme gjelder Stuevassdalen, her lå det et tykt lag med snø og ventet på en innbitt skiløper. Jeg fulgte Stuevassdalen inn til enden av skogsbilveien, der Oppkuven-Smeddalen naturreservat begynner og blåstien tar over for skogsbilveien. Der snudde jeg og fant meg en plass i solen ved Stuevassbekken, mer påskestemning enn i påsken.
Etter en time i solen med bok, te, mat og sjokolade, bar det oppover mot Store Oppkuvvatnet i strålende vær. Enslige spor over den hvite snøen. Marka er idyllisk uten oppkjørte løyper, uten at jeg på noen som helst måte vil kritisere tilbudet vi har med alle de utallige løypene som ildsjelen kjører opp. Det er bare å takke og bukke for det.
Nede ved Lysedammene måtte skiene av og på igjen, og etterhvert bare av. Fin tur og så kan man ihvertfall si at man har gått på ski marka i Mai. Møtte en annen optimist på vei opp Kjaglidalen. Og nede igjen kom det en som hadde gått fra Grua, men hadde gått/løpt fra Kikutstua. For de sære, så er det fortsatt muligheter i marka for en skitur for å si det sånn.
Nedenfor Smedmykoia, en veldig smal skimulighet her bare.
Ovenfor Smedmyrkoia, bare flekker kommer man ikke unna i Mai.
Ved Stuevatnet, det ligger ofte mye snø i Stuevassdalen.
Nesten påskestemning i solen ved Stuevassbekken.
Stuevassdalen.
Enslig spor i snøen over myrene i nærhetene av Vesle Langtjern på vei opp mot Store Oppkuvvatnet.
Der skiløypene går mot Store Oppkuvvatnet.
Store Oppkuvvatnet.
Blid skiløper på en smal stripe med snø.
Afterski....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar