Etter jobb den 16. mai gikk jeg opp til Smedmyrkoia i Krokskogen fra Skansebakken i Sørkedalen. Været var alt annet enn lystig, et grått og trist teppe som det lakk vann fra kontinuerlig. Framme ved koia satte jeg igjen sakene mine og gikk så på befaring for å finne ut hvor langt opp jeg måtte gå for å møte på snøen. Jeg traff blink rett nedenfor Kjagdalskrysset, snøen ligger alltid sent rundt Oppkuven. Tilbake i koia fyrte jeg opp i ovnen, mekket meg middag og slappet av resten av kvelden, mens regnet fortsatte med å bløtlegge bakken.
På nasjonaldagen tok jeg beina fatt opp til Kjagdalskrysset igjen, hvor jeg kunne spenne på meg skiene. Jeg gikk over til Gagnumsætra og tilbake, bare et lite stykke på rundt 150m hvor jeg trengte å bære skiene. Noe elv-dannelse av all snøen som smelter førte til at jeg måtte ut i bushen enkelte ganger for å komme meg rundt. Ellers var det sammenhengende føre og egentlig mer snø enn ventet.
Trollsk stemning i skogen over over Nordre Heggelivann. Drivende skyer og tåkedotter som sakte rullet over vannet og den tynne isen som er igjen. Surt og ingen sol, men solo og lefse ble det, likevel langt unna feiringen i Oslo sentrum.
Her hadde snøen forsvunnet i elven av smeltet snø, jeg måtte ut i 'bushen' til venstre for å komme rundt.
Over myrene før Vesle Langtjern, her forsvinner isen og snøen snart.
Ved skiltkrysset nær Vesle Langtjern, her var det vått som ventet.
Trollsk stemning over Nordre Heggelivann.
Nordre Heggelivann.
Trollsk stemning gjennom Villmannsdalen.
Tussene kaller...
Ute av Villmannsdalen før Vesle Langtjern.
Grått over Krokskogen.
...aller siste skitur???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar