fredag 4. januar 2013

Et tilbakeblikk på 2012: Året verden skulle gå under

2012 skulle bli året verden gikk under, men det gikk ikke sånn. Verden gikk ikke under, ikke denne gangen heller, som så mange ganger før. Så istedet for å se livet passere i revy den 21. desember, kan jeg nå nøye meg å se tilbake på 2012.

Etter at rakettene hadde smelt inn det nye året, var det et nytt år, men ikke en ny årstid. Vinteren 2012 bød på, som før, mang en flotte skiturer i Nordmarka. Dessverre fant Kong Vinter det for godt å ta seg en litt for tidlig ferie, så sesongen ble etter mitt syn litt for kort.

Fra en av skiturene i 2012.

All skigåingen ble bare avbrutt av en reise til det mørke nord for å sitte inn i noen enda mørkere kinosaler under Tromsø Internasjonale Film Festival. Hele 29 filmer fikk jeg med meg i år, noe som kan sies å være en anseelig samling av tid tilbragt i en kinosal. Men fikk da tid til noen blandinger og burgere på Blårock i tillegg.

Påsken ankom og jeg lot fjell være fjell, snø være snø og forlot landet. Til fordel for den evige stad, Roma. Der bodde jeg på et hotell hvor utsikten fra vinduet var et bøttekott, så fint at det da er så mye annet fint å se på i byen istedet. Som å stå en time i kø for å klatre på St. Peterskirken sammen med en flokk med ungdommer, å stå stille er jo et ukjent fenomen der i gården.

Roma.

Etter mellomlandingen i Roma fløy jeg videre til Sardinia for å møte Alessandra som jeg møtte på pilgrimsreisen ifjor. Der kunne jeg spasere blant Nuragher, som ingen helt vet hvordan er bygget. Turen ned til den flotte stranden Cala Goloritze var et høydepunkt. Jeg forlot øya med et stort ønske om å returnere for å gjennomføre Il Selvaggio Blu. Hjemturen huskes best fra det å overnatte på buss- og togterminalen i Gøteborg, da bussjåføren syntes det var så vanskelig å ta imot penger for en billett. Så fikk man prøve seg som uteligger og.

Sardinia, Nuragh.

Etter at vinteren hadde sluppet grepet kunne jeg begynne å bevege meg rundt i de forskjellige markene rundt Oslo til fots igjen. Det var ikke få kilometer som ble tilbakelagt både på jakt etter og ikke på jakt etter kjentmannsposter, både langsmed og på tvers av stier. Året bragte med seg ett nytt kjentmannsmerkehefte og.

Kjentmannspost, bronsealderrøyse ved Krokskogstupet.

Pilegrimsvandring kunne jeg heller ikke gi helt slipp på, så på et besøk hos Emma måtte vi utforske den svenske pilegrimsleden som går gjennom Bohuslän. En fin tur gjennom det svenske landskapet, men noe annerledes enn på Caminoen.

Langs pilegrimsleden i Sverige.

Lange vandringer er som kjent noe jeg liker, så i år fikk jeg prøve meg på Marka24. 24 timer sammenhengende i Nordmarka. Med noe såre føtter ankom jeg mål ved Sognsvann godt fornøyd etter å ha gått Nordmarka omtrent på kryss og tvers på jakt etter poster.

Tvinnestølen.

Ingen sommer uten en fjelltur. Tanken var å oppleve Stølsheimen for første gang, men Kong Vinter hadde nok jobbet overtid for å ta igjen det tapte etter sin ferie tidligere i år. Stølsheimen var full av snø. Etter en fin kveld på Tvinnestølen med snø på alle kanter, gikk turen videre over en snødekt rallarvei til Finse. Fra Finse vandret jeg videre til Krækkja, Stigstu, telt et sted mellom Sandhaug og Rauhelleren, Rauhelleren, Tuva og til Ustaoset.

Holmavatnet.

Etter et lite gjestespill på familiegården i Seljord, tok jeg fjellskoene fatt igjen og for til Haukeliseter. En kald og våt vandring over Turistskaret brakte meg til en oppvarmet Holmavasshytte. Neste kveld tilbragte jeg alene i Kvanndalen før en lang etappe tilbake til Haukeliseter bragte meg tilbake til sivilisasjonen igjen.

GR20. Lac de Capitellu og Lac du Melo.

Så kom høsten og med det som utvilsomt ble årets høydepunkt, GR20. På Napoleons øy gikk jeg over fjellene fra nord på Korsika til sør. Mye kan fortsatt sies om turen, men mesteparten er allerede fortalt. Skal man gjøre noe annet enn å klatre i fjell der anbefales en tur til Corte. Forøvrig likte jeg meg godt i Ajaccio og. Porto-Vecchio ble for mye turisme etter å tilbragt 19 dager i fjellet omtrent.

Korsika, Corte.

Høsten gjorde også at jeg flyttet inn i kinosalene mørke igjen, til Film Fra Sør festivalen. 16 filmer kunne jeg kvittere for etter uken. Jeg ser mye film.

Arbeidsåret ble omtrent avsluttet med at jeg ble syk for første gang siden min arbeidskarriere startet. Så fikk jeg kjenne på hvordan det var å ligge hjemme syk jeg og.

Julen ble feiret hjemme i foreldrenes nye hus, på Nærsnes. Vintertid og fint. Så stakk Kong Vinter av fra jobben igjen i romjulen og på nyttårsaften bøttet det ned.

Til slutt, The Seer av Swans var fjorårets beste album (av de jeg hørte), og Moonrise Kingdom av Wes Anderson den beste filmen jeg så.

Ikke akkurat et nyttårsforsett, men for dette året har jeg en plan om å få gjennomført en vintertur på fjellet. Og når det gjelder årets store vandring er tanken GR10, som går over Pyreneene fra Hendaye (Atlanterhavet) til Banyuls-sur-Mer (Middelhavet).

GR20. Lac du Ninu.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar