tirsdag 11. juni 2013

(Hadrian's Wall Path) Dag 3: Wall - Once Brewed

Lengde: 20,8km.

Begynner å bli rutine dette her nå, å starte dagens etappe med en spesifikk del av muren. Nå Chesters Fort (Cilurnum) ved Chollerford. Men først må vi spise frokost i Wall og så gå den lille turen bort til fortet. Det er grått vær i luften og varsler om dårlig vær.

Chesters Fort ved Chollerford.

Alessandra ved Black Carts.

Som ruten nå beveger seg over høyere konturer er det her og klarere konturer av restene av fortet enn på Segedunum. En kan og gå imellom restene og få mer følelsen av hvordan det var her før. Nede ved elven er det et stille øyeblikk med oversikt over der muren gikk over elven (North Tyne).

Tilbake på ruten drypper det noen ensomme dråper fra himmelen mens vi vandrer langs veien ut fra Chollerford. Etter Walwick følger ruten grønne enger og jorder. Kuer beiter og ser dumt på oss. Vi passerer utallige porter og gjedetrapper. Ved Black Carts trer vi inn i Northumberland National Park, her går og en stor del av muren synlig langs ruten.

Utsikt mot ødemarkene mot nord, den øde stemningen poengtert av det grå været.

Rester av et tårn ved Sewing Shields.

Landskapet rundt tar en mer og mer øde form, selv om det er noe diffust å si om England. I horisonten bølger landskapet seg mer og og mer under det grå sløret. Regnet kommer oss i møte etter Milecastle 30, samtidig med muren igjen. Brocolitia Fort passeres, men vi ser mer til restene av Mithraeum-tempelet enn fortet.

Alessandra og meg på vei opp til Sewingshields Crags.

Mens regnet danner ett grått og tynt teppe over oss og barbarenes ødemarker vandrer vi langs restene av en fordums mur. Ved Carraw danner et skilt et løfte om te og forfriskninger. Vi vandrer gjennom baksiden av en gård og blir møtt av synet av en død ku og kalv. Vi snur og tar runden utenom. Det noe morbide synet hindrer oss ikke fra å kunne innta en god kopp med varm te i regnet ved Carraw Bed & Breakfast.

Sewingshields Crags.

Bromlee Lough.

Så åpner landskapet seg opp til en følelse av heden. I gamle dager må det ha vært sett på som veldig øde her, noe som får en til å lure på hvordan det må ha fortonet seg for de romerske soldatene som patruljerte her. Øde og forlatt, med barbarene hylende utenfor muren om natten. Nå er det stille over heden. Et lite vann dukker opp på andre siden av en helt annen mur enn Hadrians, Shield on the Wall Dam. Like etterpå flenger en stor gjeng med motorsykler opp roen langs nasjonalparken.

Undulerende åser og knauser.

I horisonten har det nå blitt flere og flere markante knauser synlige. Regnet har stilnet når vi går igjennom en liten skog ved Sewing Shields. Nå glir vi inn i et mytisk landskap, der muren går over Sewingshields Crags med en nydelig utsikt mot det øde nord. Himmelen er farget som innsiden av et skjell, med en slags dempet perlemorfarge. Et fint lys blir til et vakkert skue når Bromlee Lough dukker fram og utsikten er dominert av de markante formene til knausene som undulerer seg bortover i horisonten. På toppen av knausene går den rekonstruerte muren til John Clayton langs åskammene.

Rester av det romerske fortet Housesteads (Vercovicium). Vi slo kron og mynt om å gå inn for å se på ruinene, det endte opp med at vi gikk inn.

Den kjente nordlige porten til Milecastle 37.

Ved King's Wicket kryper vi over muren for å spise lunsj i ly for vinden, men der er vi ikke i ly for skottene i nord. Det tredje fortet står for tur når vi kommer til Housesteads, eller Vercovicium, her er fortet enda mer bevart. Opp til 800 mann var stasjonert her. Vi stempler vårt tredje stempel av sju før vi vandrer innimellom ruinene. Med fortet speidende mot nord bak oss legger vi i vei videre mot slutten av dagens vandring.

Et skuende blikk tilbake i retningen vi har kommet fra, knausene og åsene bryter opp det flate og øde landskapet.

Sycamore Gap. En stor platanlønn fyller opp gapet mellom to knauser.

Ved Crag Lough går sidene av knausene rett ned, små gårder er synlige her og der. Og så går ruten bratt ned til Sycamore Gap, hvor det ikke er vanskelig å forstå hvor navnet kommer fra. Midt imellom knausenes bratte sider står det en stor og ensom platanlønn. Et klart tegn på at vi er snart framme ved dagens mål, for på toppen av knausen kan jeg se ned på The Twice Brewed Inn i Once Brewed. Navnene bringer tankene til det jeg har lyst på nå, en god og kald øl for å feire dagens flotte vandring.

Vi skrinlegger tankene om å ta turen til Vindobala, et annet fort som ligger noen kilometer unna vertshuset. Fortet skal ikke være noe mer spesielt enn de vi har sett allerede, men museet der skal inneholde flere gjenstander som har blitt gravd ut fra fortet som kan være interessante å se. Tiden slår ikke alltid til. Om kvelden er det fullt liv og hyggelig stemning på vertshuset, quiz i baren. Vi går til sengs mens natten utenfor blir mørkere av at regnet slippes nok engang ned over Hadrians mur.

The Twice Brewed Inn i Once Brewed.

<- WallWalton ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar