mandag 21. april 2014

Kjentmannsmerket: Rundtjernsbakken og Barlindåsen - Barlinderåsen 398

Slutten av Påsken og sommeren har allerede kommet. Etter å ha lagt fjellene i Telemark bak meg beveger jeg meg i et lavereliggende område, inn i de dype og snøløse skogene i Østmarka. Vinteren forlot denne marka fort i år og det er tørt i naturen. Turen går fra Skullerudstua og på ny ligger det en kryssing av Østmarka foran meg, denne gang beveger jeg meg i retning Rælingen.

Nøklevann.

Langs Nøklevann er det et mylder av folk som nyter siste påskedag, til fots og til sykkel. Jeg går fort langs grusveien langs vannet, ivrig etter å legge avstand bak meg og komme meg raskt fram til første mål for dagen. Etter det kan jeg endelig trekke til stiene. Ovenfor Rundtjern ble det i Østmarkas barndom som skiløperland bygget en hoppbakke, Rundtjernsbakken. 40-metersbakken sto ferdig i 1922. Går en forbi stedet nå vil man ikke ha noen anelse om at det har ligget en hoppbakke der. Posten klippet og jeg kan begi meg inn i skauen.

Rundtjernsbakken.

Jeg kommer opp på Haukåsen hvor noen har puttet en diger peg med en gigantisk golfball oppå, har jeg entret titanenes golfbane mon tro. Snø så jeg ikke på turen opp gjennom skogen forbi Lutvangen og Kroktjern. Det varmer godt nå på stien ned mot Mariholtet, utenfor er det mange folk. Et kor av stemmer, latter, barneskrik og sykkelhjul på grus møter de distante ekkoene fra fuglekvitringen fra skogen. Stillheten senker seg igjen over stien opp mot Seterkollen og Skullerudsetra.

Trær i skogen opp mot Haukåsen.

Langs Halssjø er det ikke bare fuglekvitter å høre, froskene er våryre og det høres godt, men det er en stillhet i det og. Små øyne tipper opp mot meg fra vannet, før de forsvinner med et plopp. Vannet blir åstedet for min første pause på turen.

På toppen av Haukåsen spiller titanene golf.

Ved Mønevann er det igjen flere folk, og noen har tydelig tatt seg et bad. Over mot Putten går stien gjennom en roteskog uten egenart, det er kort vei til Finnland herfra. Djupdalen har jeg bare gått i en gang før, da fra motsatt ende på ski. På vei opp mot Ramstadslottet overraskes jeg av en huggorm (og den av meg), den veser og krøller seg sammen, men er for langt unna til å være en fare. Man må følge med, det er ikke bare vi som liker å sole oss i solen.

En hoggorm solte seg på stien opp mot Ramstadslottet, et varsel om ikke bare å se opp.

Fra Ramstadslottet ligger Østmarka brettet ut mot sør for meg, grønne topper, koller og trær mot horisonten. Vest for meg ligger Østmarkas høyeste topp, Barlindåsen, med sine 398 meter over havet ikke akkurat høyfjellet. Hele 4 meter høyere enn slottet ved siden, men det er slottet som kan skilte med utsikten. Fra toppen av Barlindåsen er det bare sporadiske glimt gjennom trærne. Klipper i siden av kjentmannsheftet, halvparten av postene er nå besøkt.

Utsikt fra Ramstadslottet.

Pause nummer to gjøres på toppen av Ramstadslottet, frem og tilbake er like langt. Solen står ørlite grann lavere på himmelen når jeg fortsetter nedover mot Marikollen og Fjerdingby. Min lange dagsferd gjennom Østmarka kommer til en ende i møte med Rælingen og høy aktivitet på fotballbanen i Fjerdingby. Bommer akkurat på bussen og jeg får en snau halvtime i solen før hjemturen med buss til Lillestrøm og tog tilbake til Oslo.

Barlindåsen - Barlinderåsen 398

En nydelig siste dag i Påsken 2014.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar