Troll I Eske: Walesa - Håpets Mann

Jeg er litt sigen når jeg setter meg ned i kinosalen på Cinemateket, så idag har jeg et lite ønske om ett litt lettere fordøyelig troll. Så begynner tonene fra Suspiria å klinge i salen, goblinene lusker i sceneteppet. Men det er ikke Dario Argento som er trollet, bare en snedig reklame for filmfrelste om at Goblin kommer til Oslo for å spille. Når det gjaldt dagens troll sto det mellom to filmer hvor regissørene visstnok skulle være tilknyttet hverandre på en måte. Skjebnen gjorde det slik at det ble denne filmen som ble vist, den andre fikk de til slutt ikke lov til å vise.

Walesa - Håpets mann.

Så når det ruller polsk tekst over skjermen er ikke det første jeg tenker på at nå kommer det en lettere fordøyelig film. Det er Andrzei Wajda sin film om Lech Walesa som vises, Walesa - Håpets Mann. I mitt sinn er det da å regne for at den andre filmen var Ida av Pawel Pawlikowski. Den filmen så jeg i Tromsø og det var en meget god film, men siden jeg har sett den så var jeg glad for at det ble denne av de to.

Og selv om det ikke kan kalles for lett underholdning så gikk de to timene filmene varer forholdsvis greit, det er god flyt i filmen. Et intervju med Lech Walesa gis som rammen for filmen hvor vi innimellom blir presentert for historien som leder fram til revolusjonen som var bygget på fredelige prinsipper via Solidarność, solidaritets-bevegelsen som Walesa var med å organisere. Filmen tar for seg både Walesa som privatperson og som mannen som frontet revolusjonen, og kvier seg ikke for å vise flere sider av mannen. Mye gitt via scenene med kona, Danuta.

Filmen bringer nok ikke opp noe nytt om Walesa og historien burde være kjent for de fleste. En større del som viser hva som formet personen Lech Walesa savnes i filmen, hva som skjedde før Walesa begynte på Leninverftet i Gdansk som elektriker vies det ikke tid til. Fotoet i filmen er helt på det jevne, men står seg kanskje til humøret på den tiden. Den definitive filmen om Lech Walesa? Det vites ikke, jeg likte filmen og det får holde. Og har man ikke noe kjennskap til historien, så burde man kanskje ta turen.