søndag 15. mai 2016

Kjentmannsmerket: Stormyra, Ved Et Grøftekryss og Skåveggen I Evja

Idag tok jeg en kjentmannspost som jeg gikk rett forbi på en tur i Bærumsmarka i slutten av oktober i fjor, bare en kort titt i heftet hadde kunne fortalt meg at det var en post der jeg hadde tenkt å gå. Grunnet et oppussingsprosjekt hjemme hos meg selv, bor jeg hjemme hos foreldrene mine. Det gjør transport-logistikken litt verre enn vanlig og var den direkte årsaken til at jeg startet fra Bogstad Camping istedet fra Årnes litt lengre opp i Sørkedalen, men turen opp fra den ekstremt velfriserte plenen var fin den.

Blåsti langs en sidebekk til Sørkedalselva. Ikke den blåstien som kanskje mest aspirerer til et besøk, men denne delen er ganske så fin.

Jeg nådde innkjørselen til Tangen idet bussen svingte forbi meg på veien, og med det kunne jeg konstatere at jeg brukte like lang tid opp dit som jeg ville ha ventet på bussen nede ved Røa. Derfra ville jeg bare komme meg opp i marka fortest mulig, jeg tok til skogsbilveien opp mot myrmennenes rike. På nevnte tur tok jeg til stiene, jeg tok altså den litt mer kjedelige varianten denne gangen, med vel og viten.

Stormyra, ved et grøftekryss.

Stormyra ovenfor Merradalen var en gang en myr, det er den ikke nå. Så langt tilbake som 1925 faktisk. Så ble den grøftet, for å danne skog. Av myrmenn skulle en tro, men myrmenn var også en betegnelse på folk som skaffet seg stemmerett ved å kjøpe seg små jordlapper på billig vis, og da var det ofte snakk om grunn med myr på. Stusser man over dette er det ikke så rart, men i 1880 og deromkring var stemmerett bare gitt til de som eide matrikulert jord. Jeg klipper av i heftet stående i en av hovedgrøftene på Stormyra, her har altså en myrmann for lenge siden grøftet opp myren.

Triungsvann.

Jeg hadde tenkt meg å gå strake veien ut av Bærumsmarka og opp i Krokskogen etterpå, men endret planene, jeg har vært så ofte i Sørkedalen. Istedet tenker jeg å gå om Vensåsseter og Rognlivannet. Været har vært like skiftende som planene mine. Når solen er framme er det varmt, men så kommer vinden igjen og gjør det surt.

Stien er synlig, men føles bortgjemt.

Fra Rognlivannet har jeg aldri gått skogsbilveien som går mot Jonsrudkampen, samtidig er jeg på leting etter et sted å spise lunsj. Ikke spist på en stund, burde ha gjort det tidligere. Lunsj blir midt i et skogshogstfelt, litt utsikt, ikke veldig bra. Vinden er sur, men maten og teen varmer. Veien leder ned mot Storebekkhytta.

Jonsrudkampen.

Gikk på ski her for en del uker siden, snøen er borte nå. Bare noen få klatter igjen i de mørkeste dypene av dalen. Omtrent oppe ved Søndre Heggelivann ligger det en skåvegg, ved Evja. Denne er omtrent ikke synlig fra skogsbilveien man følger opp mot vannene. En evje er gjerne en del av en elv hvor det er grunt og rolig. Siden Heggelielva var en såpass utfordrende elv å fløte tømmer i, grunnet fossene, steinsprangene og de bratte åssidene rundt den, så man seg nødt til å bygge en skåvegg på ett av de vanskeligste punktene, Evja.

Skåveggen i Evja.

Jeg tok kraftledningskurs rett mot posten, men kartet tok ikke høyden for at det egentlig var et lite tjern mellom veien og der skåveggen ligger. Kunne stå langs bredden og se over mot veggen, men gå over kunne jeg ikke. Så jeg måtte ta til kratt og ur rundt. Naturlige broer av nesten råtne trær ble brukt for å komme over små sidebekker før jeg kunne stå på toppen av den 165 meter lange veggen. Det var ganske tøft å gå på den. Naturen rundt prøvde omtrent å skjule den, grenene til trærne rundt buktet seg over skåveggen og dannet tunneler.

Stien der den snor seg på vei mot Ospeskog.

Før jeg dro hadde jeg tenkte å få med meg posten på Skibet lengre nord for meg, men tiden var ikke min venn idag. Og det hadde nok vært et for ambisiøst mål uansett. Istedet må jeg sette opp farten nedover igjen. Mot Ospeskog der stien går over en gammel kjerrevei, en kaldirim hadde jeg befunnet meg i Tyrkia. Ved skogsbilveiene ut ifra Skansebakken må jeg ty til småjogging, vil nå bussen, en time å vente. Sett det som er å se her. Når bussen fem minutter før den går.

Ospeskog.

Avslutter turen med en afterwalk på Fiasco. Er en overgang, noen folk bak meg gauler høyt på Killing In The Name av Rage Against The Machine.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar