søndag 8. januar 2017

Kjentmannsmerket: Tryvannsgrana og Blekkevann, Ved Rester Av Dammen

Vinden ulte og havet pisket langs kysten på vestlandet, stormen hadde fått navnet Urd. Vinden ulte og føk over fjellene. Så kom den til Oslo. Ett tre falt over ende. Det var ikke ett hvilket som helst tre. Det var en av kjempene i Marka, Tryvannsgrana. Jeg leser av kjentmannsheftet at det er ikke tid for 'gravøl' riktig ennå, men hvor lenge Tryvannsgrana står oppreist, er det ingen som foreløpig kan si.

Oslo er dekket av et skylag, fra Frognerseteren.

Men nå er det tid for 'gravøl'. Med Oslo og omegn dekket av et hav av skyer, t-banen hadde pløyet seg gjennom dem på vei opp til Frognerseteren, gikk turen bort til den falne fruen. Tryvannsgrana kunne før ses stikkende opp av trærne, men nå er landemerket borte og man kan ikke lengre bare se over skogen for å finne treet. Etter å ha rotet rundt blant andre falne trær, blir den store grana til slutt funnet. 200 år rakk treet å bli, men det var likevel ikke Urd som ble dens bane, det var erklært dødt før stormen kom.

Tryvannsgrana.

Ned mot Sørkedalen kommer tåken igjen, smygende oppetter åsen, den sklir greit oppover på isen som ligger på bakken og stien. Ringerikstjern er innhyllet av skyene. Det er plutselig stille. Nede i dalen er man under det lavtliggende skyene, og etterhvert kan soles ses i et forsøk på å sprenge seg igjennom tåken.

Ringerikstjern i tåka.

Et forsøk på å sprenge den lille dammen i Blekkevann ble det også gjort, tilbake i 1951 eller i 1952 (visstnok). Man ville senke vannstanden slik at det ble mer plass til skog. Myra ville det annerledes og lot ikke vannet stikke av så lett. Fra Sørkedalen bar det opp i Bærumsmarka for å se på restene av dammen som ble sprengt. Marka er i en mellomfase nå. Rett før vinteren (forhåpentligvis) setter til for godt. Det ligger et tynt lag med snø, vi snakker tynt her, over bakken. Det er en fin tid å gå tur i, selv om en ønsker seg mer snø.

Ringerikstjern.

Myrene og vannene blir fredsomme under sitt tynne snøteppe. Det knaser og knitrer i myra når en går over den på snøen. Himmelen endrer farge på vei over skisporene til Abbortjern. Det ryker fra et forlatt bål ved vannet. Himmelen går opp i flammer når solen forsvant. Det er et flammehav som slikker over hvelvingen.

Ned mot Østernvann mørkner det, men i rødlige og omtrent fiolette toner.

Solen prøver å brenne seg gjennom skyene i Sørkedalen.

Blekkevann med myrene i forgrunn.

Blekkevann, ved rester av dammen.

Myr med et tynt snølag over seg.

Himmelen går opp i flammer over Abbortjern.

Flammehav på himmelen.

Himmelen blir lilla på vei ned mot Østernvann.

Østernvann.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar