3.77

Somewhere a cold fish is essentially killing a crowd of three.
Tiny furniture rubber over your cities.
Grass will grow, ha ha ha.
Catfish redlines the sleeping beauty.
Teenage paparazzo goes kaboom.

Oslo Internasjonale Filmfestival 2010.

Somewhere åpnet den tyvende utgaven av Oslo Internasjonal Filmfestival og selv om det kunne feires, var det ikke mye fyrverkeri over Sofia Coppola sin nye film. En fin film, med en del små vittige scener, som åpenbart har røtter i regissørens oppvekst som unge av en kjent regissør. Likevel blir den noe uforløst og litt stillestående til tider.

Over Your Cities Grass Will Grow

Sion Sono har bevist at han kan lage lange filmer, Love Exposure klokker inn på over fire timer. Med Cold Fish kutter han lengden betydelig, uten at filmen kan kalles kort. Det tar tid før filmen kommer til sitt forløsende klimaks og den svarte humoren får sitt utløp. Da er det dessverre litt for seint.

Her på berget går tabloidene av skaftet da en film vinner priser i utlandet og har to norske skuespillere på rulleteksten. Riktignok en samproduksjon med Norge og med scener spilt inn i Enebakk. Fint bakteppe selvfølgelig, men Nicolai Cleve Broch ser du bare i noen få korte øyeblikk. På visningen var det høytidelighet og mye filming. Mye stas for en film som var essential boring.

A Crowd Of Tree drar heller ikke opp snittet, en noe retningsløs film som ikke engasjerer helt. Bedre å komprimere enn å strekke ut. Den første visningen av den sørkoreanske filmen med den lattermilde tittelen Hahaha går ut, så da blir det Tiny Furniture istedet. En underfundig og liten feelgood film som det er lov å trekke på smilebåndene av.

Essential Killing

Lite med store høydepunkter hittil, så forhåpningene er ganske store når den første filmen på programmet som jeg absolutt ville se ruller over skjermen. Rubber, om et morderisk bildekk med telepatiske evner av den onde sorten som drar på et morderisk tokt (no reason). Kan med rette ikke akkurat kalles for en stor film, men likefullt herlig absurd.

Det er nok mange som tror at naturen vil ta over kloden igjen og at gress og planter vil dekke over menneskenes verk og det er kanskje det Sophie Fiennes ser i kunstnerens Anselm Kiefer i Over Your Cities Grass Will Grow. Et interessant prosjekt, men som med all annen kunst så er innholdet av vekslende interesse. Så også med dokumentaren. Et interessant grep er også det å fortelle et møte mellom to venner gjennom fotografier, mens tilbakeblikkene på det de forteller om er filmet. I Hahaha fortelles historien om to venner som var på samme sted og viklet seg inn i hverandres historier uten å møtes. En artig ide som dessverre gjennomføres på en noe stillestående måte.

Hva gjør man når en man møter på internett plutselig tar over livet sitt, og alt man tenker på er denne personen som man bare har møtte gjennom nettet og ikke i det virkelige livet. Man legger ut på en roadtrip for å møte personen. Det å dokumentere dette blir det god film av, festivalens høydepunkt, nemlig Catfish. Fra høydepunkt til forventning som ikke innfrir i Redline. Litt for anmasende japansk anime.

Rubber

The Sleeping Beauty frambringte også litt gjesping, Catherine Breillat sjokkerer ikke med denne filmen som hun gjorde med Romance. En eventyr setting som ikke trollbinder like mye. Trollbandt stjernen fra Entourage gjorde ihvertfall den unge paparazzien som man møter i Teenage Paparazzo. Det blir det interessant dokumentar av, som viser begge sider av fenomenet paparazzi.

Jeg avslutter festivalen med Kaboom, som selv har en helt utmerket slutt. Før det, en syre-trip lignende ferd signert Gregg Araki. En absurd thriller, me like.

Somewhere (Sofia Coppola) Cold Fish (Sion Sono) Essential Killing (Jerzy Skolomowski) A Crowd Of Tree (Tatsushi Ohmori) Tiny Furniture (Lena Dunham) Rubber (Quentin Dupieux) Over Your Cities Grass Will Grow (Sophie Fiennes) Hahaha (Sang-Soo Hong) Catfish (Henry Joost & Ariel Schulman) Redline (Takeshi Koike) The Sleeping Beauty (Catherine Breillat) Teenage Paparazzo (Adrian Grenier) Kaboom (Gregg Araki)