En novembernatt i en duk ved Fagervann

Det er mørkt der jeg går opp lia mot Fagervann fra Maridalen Skole, det knitrer svakt i luften av den våte snøen som daler ned fra himmelen. Det føles litt som å gå i en tunnell med trærne hengende over meg som tunnell-veggene. Vinteren har kommet, om enn bare på et kort besøk. Der man vanligvis får utsikt ut over Maridalen sees det bare et grått hav, bare de nærmeste trekronene kan skimtes i det tykke sløret. Typisk november vær med andre ord, surt er det heldigvis ikke. For det er med en viss spenning om en kan kalle det det at jeg går oppover lia.

Det gråe og triste førvinter været fra kvelden før har gitt vei for en fin morgen når jeg titter ut av duken om morgenen. Trærne på andre siden av vannet er kledd i et tynt lag med snø.

Et vinterlandskap er det som fortoner seg for meg, med trær dekket av snø og følelsen av snøfnugg mot kinnet. Det lyser varmt fra vinduene til en liten hytte rett før jeg kommer til Fagervann. De sitter inne i varmen tenker jeg, jeg skal sove ute i novembernatten. Så er det der, vannet, med det fagre navnet. Der jeg kan se isen på vannet, men ikke trærne på den andre siden av vannet. Hodelykten lyser opp stien med sine spor i snøen langs vannet.

Morgendis over Fagervann.

Ved en fin plass på den østlige delen av vannet dumper jeg sekken. Telt har jeg ikke med, skal ikke ligge over i det. Bygger meg istedet en seng av granbar, fint som underlag til fjellduken. I tillegg ligger det en haug med tilsynelatende fin ved rett ved leirplassen. Bål tenker jeg, men det skal vise seg at den veden nok var alt for våt til å antennes (men når sant skal sies så er jeg ikke den flinkeste til å lage bål heller). Kanskje tilpass for min egen 'latskap'.

Så da blir jeg sittende i lys fra lanternen min istedet fra lyset fra et bål. Ikke like varmt, men like koselig. Det er ensomt her, og stille, bortsett fra lyden av snøværet og den tilfeldige lyden av snø som faller fra trær. Det føles godt å sitte i det duse lyset og få samlet tankene. Utover kvelden får jeg gjester, to små mus piler fram og tilbake i utkanten av lyset fra lanternen. Innimellom skrur jeg på hodelykten min og fanger en av dem i lyset, det glinser i to små øyne før den piler vekk igjen.

Solen skinner over det isdekte vannet.

Det lir mot natt og mørket senker seg enda mer over skogen og det islagte vannet. Temperaturen har nok sunket litt siden jeg kom. Stillheten senker seg når jeg kryper ned i fjellduken. Inne i duken stiger temperaturen.

Jeg våkner av og til under natten, utenfra kan jeg høre de sedvanlige lydene fra skogen. Kvister som brekker og slikt. En gang i natten titter jeg ut av duken, ute har det blitt en stjerneklar himmel over meg. Jeg sovner igjen mens snøklumper faller fra treet over meg og ned på duken med et lite brak.

Vinteren har kommet på besøk.

Når jeg titter ut av duken om morgenen, kan jeg se at posen som inneholder sekken min er dekket av et lite lag med snø. Selv har jeg ikke blitt dekket av snø i løpet av natten. Og over vannet kan jeg se trærne på den andre siden, dekket av snø. Morgendisen driver tynt over vannet og over meg er det blå himmel. Fin morgen med andre ord. Jeg spiser frokost og pakker så sammen før jeg beveger meg gjennom marka og hjem etter en fin novembernatt i en duk ved Fagervann.

Trollsk stemning i marka ved Kamphaug.