Som i Norge kan også været i fjellene i Kirgisistan være skiftende, noe vi fikk merke på denne dagen. Det var strålende vær da vi satte ut og gikk opp de bratte bakkene opp mot Ala-Kul. Idet vi skulle begynne på siste stigning opp mot Ala-Kul passet skiftet det helt til å være torden-vær og hagl. Når vi kom fram til telt-leiren i Karakol Gorge var det fint vær igjen.
Turen gikk forbi fantastisk flotte Ala-Kul, en innsjø som ligger på 3550 moh, hvor vannet er nydelig turkis-grønt. Jeg måtte såklart ta meg en svømmetur i vannet, det var ikke veldig varmt, men godt og forfriskende. Og så kan man jo si at man har svømt over Galdhøpiggen. I enden av vannet ligger det en isbree som forsyner innsjøen med vann.
Vi passerte Ala-Kul passet på ca 3900 moh, som var det høyeste punktet på turen. Jeg hadde selv aldri vært høyere oppe før, jeg gikk opp uten noen problemer. Dessverre var det værskifte når vi gikk opp passet og all utsikten ble dekket av et grått og tungt slør av regn og hagl. Fra passet skulle vi kunne ha sett flere 5000-meters topper. Ned fra passet gikk stien ned gjennom løs og tung sand.
Jeg hadde ikke hatt noen problemer med høyden i løpen av turen hittil, men fikk merke det litt på ettermiddagen etter å ha kommet fram til Karakol Gorge. Da jeg og en annen ville bruke tiden fram til middag med en liten foto-safari i fjellsidene ovenfor telt-leiren. Vi brukte vel omtrent 20 minutter opp, og burde nok ha brukt 1 time. Da merket jeg høyden for første gang. Det var nok bare en veldig mild utgave, og det hjalp helt fint bare å slappe litt av og ta et par sukkertøy (sukker hjelper). Tilbake i telt-leiren var alt bra igjen.
Denne turen med Ala-Kul innsjøen og passet var den mest begivenhetsrike dagen på reisen.
En flott morgen i fjellene i Kirgisistan. Vi våknet opp i Orphan Mountaineer Shelter og hadde det høyeste punktet på turen foran oss, med en så flott morgen så vi fram til å komme oss opp og nyte utsikten.
I strålende solskinn beveget vi oss oppover mot Ala-Kul. Stien slynget seg bratt oppover skaret ovenfor Orphan Mountaineer Shelter.
Utsikt ned mot Orphan Mountaineer Shelter og til de majestetiske fjellene i Tien Shan i bakgrunnen. Orphan befinner seg i skogpartiet omtrent midt i bildet.
Høyere opp mot Ala-Kul ble det mindre og mindre vegetasjon og steinene tok over. Det ble tyngre og gå, men belønningen...
...fikk vi når vi kom opp til Ala-Kul. En usedvanlig vakker innsjø med et turkis-grønt vann rammet inn av fjell på nesten alle sider. Innsjøen er mer enn 70 meter dyp.
Å svømme over Galdhøpiggen. Ala-Kul ligger på 3550 moh og jeg kunne ikke dy meg for å ta meg en svømmetur i det kalde, men forfriskende vannet.
Vi ser tilbake der vi har gått langs det turkis-grønne vannet. Ned i skaret midt i bildet går stien videre ned og tilbake fra der vi kom. I bakgrunnen ser vi skyene drive inn og som snart skulle være med på værskiftet.
Ved enden av vannet ligger det en isbre som forsynner innsjøen med vann. Til høyre utenfor bildet ligger Ala-Kul passet.
Stien som går langs vannet går i et steinete terreng. Små flekker med vegetasjon dukket likevel opp langs stien. I bildet ser vi passet nesten øverst til venstre og deltagerne på vei langs stien.
Ala-Kul passet ovenfor oss, på en 3900 moh. På tidspunktet bildet ble tatt er vi akkurat ferdig med å spise lunsj. Man kan ikke se det på bildet, men lyden av torden har fått oss til å fortsette. Bak meg bygger det seg opp et værskifte.
Her er jeg på toppen av Ala-Kul passet, høyere oppe har jeg ikke vært før. På veien opp begynte det å tordne og hagle. Så det ble et lite anti-klimaks på toppen, vi gikk glipp av utsikten, man skal kunne se flere 5000-meters topper fra passet. Humøret var uansett på topp og jeg hadde ikke merket noe til høyden.
Her ser vi Anvar med passet i bakgrunnen. Anvar var turlederen fra den Kirgisiske operatøren sin side. Stien ned fra passet gikk ned sandmorenen man kan se i midten av bildet.
Utsikt fra fjellsidene ovenfor Keldyke Gorge, i bakgrunnen kan vi se et høyt fjell ruve (navn ukjent). Vi var framme ved telt-leiren, men jeg og en annen brukte tiden fram til middag med en liten tur opp i fjellsidene. Brukte for rask tid opp og fikk derfor for første gang merke høyden, om enn veldig mildt.
Middag i spiseteltet. Slik så teltet vi spiste middagene våre i ut innenfra. På denne dagen hadde bærerne i tillegg bært opp vin og øl. Bare luksus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar