Kjentmannsmerket: Langlidammen og Ormtjernet og Flyvraket Øst For Langlivannet

Ferien er over og jeg legger de majestetiske fjellområdene bak meg og beveger meg inn i markas skogkledde åser igjen.

Opp fra Sørkedalen Skole er det få merkete stier, og ingen i den retningen jeg skal. Så da blir det å ta beina fatt på grusveiene istedet. Mest skyer på himmelen i starten, men det ligger et løfte om en klarere himmel i luften. I oktober for to år siden lot kjentmannsmerket meg besøke markas minste dam i betong (den turen kan det leses om her), nå går besøket til markas største dam i betong, nemlig Langlidammen.

Langlidammen.

Det er fristende å klatre over inngjerdingen for å kunne komme meg ut på selve demningen for å titte og, men jeg står over fristelsen. Fra der kan man stå og speide ut over 16,7 millioner kubikkmeter med vann. Dam og våpenlager, inne i selve dammen ble det også lagret våpen under krigen. Posten er stemplet og jeg forlater dammen og returnerer opp til grusveien igjen mens elven nedenfor dammen ufortredent bruser videre.

Langlidammen, demningen er inngjerdet. Den relativ nye gangbroen over flomløpet på vestsiden av dammen er stengt grunnet sprekker i limtredrager i broen.

Vei. Og langt. Langli er et passende navn. Ved Kringla er himmelen demmet opp med blåfarger.

Kringla ovenfor utløpet. Små krusninger på vannet etter småfisk som vaker.

Krysser skogen øst for Svarten gjennom noe kratt og vått underlag til Ormtjernet. Ved denne posten er det tid for lunsj og en lengre pause i det fine været. Ved det lille tjernet skal det også være en A.B. N-bolt (nr. 27), men jeg bruker ikke noe tid på å lete etter den (den er fortsatt ikke gjenfunnet).

Ormtjernet.

Vei. Og langt. Det er langt å gå langs vestsiden av vannet, det er også langt å gå langs østsiden av vannet. Flyvrak er som sagt en fascinasjon og på østsiden av Langlivannet ligger det også et flyvrak. Så det betyr at jeg begir meg opp i lia ovenfor vannet, det er vått og litt kronglete opp dit. Flyet var en Piper Cub og det styrtet i 1955, de to ombord flyet overlevde havariet.

Flyvraket øst for Langlivannet.

Jeg går ned igjen til grusveien på østsiden av Langlivatnet og går så ned til der veien slutter. Før jeg gikk opp til flyvraket hadde jeg også gått ned hit, jeg måtte sjekke ut mine mistanker om at det går en sti videre sørover langs vannet derfra. Fortsettelsen forteller jeg om i neste post.

Oversikt over havaristedet til det lille flyet av typen Piper Cub. Ikke mye igjen av flyet på dette stedet, resterende flyvrakrester ligger i mer utilgjengelig terreng.