Det lukter svidd på Mono, det er så heftig groove at det formelig ryker av instrumentene. Fire! er på scenen og de har satt fyr på jazzen.
Fire! på Mono tirsdag 16.08.
Jazzfestivalen i år starter formidabelt når Andreas Werliin fyrer igang det heftige tromme-soundet som også starter opp bandets siste album Unreleased?. Bassen til Johan Berthling følger etter og dermed er vi fanget i nevnte groove. I starten lar Mats Gustafsson saksofonen snakke, men lar etterhvert elektronikken ta kontroll over brannen. Krevende er det. Like fullt lar jeg meg drive med i den heftige grooven.
En annen som er kjent for å fyre av krutt er Clint Eastwood. Men kanskje mindre kjent er det at han har en sønn som er jazzmusiker, nemlig Kyle Eastwood. Lett å bringe fram uttrykk som 'for en neve jazz' da. Kyle Eastwood har da også stått for filmmusikken til enkelte av Clinterns filmer, som Letters From Iwo Jima, Million Dollar Baby og Gran Torino for å nevne noen. Så ble også tittelmelodien fra Letters From Iwo Jima spilt under konserten.
Kyle Eastwood Band på Nasjonal Jazzscene Viktoria onsdag 17.08. Eastwood på kontrabass til venstre i bildet.
Nettopp variasjonen var konsertens store styrke. Solid forankret i standard jazz, men med mye inspirasjon fra andre stilarter, spilte Kyle Eastwood to sett som det tidvis svingte av. Jeg likte spesielt komposisjonene fra albumet Paris Blue. Så kan en kanskje si at jazzen er heldig da Kyle ikke valgte å følge i farens fotspor.
Går man til en konsert hvor ECM står oppført i beskrivelsen vet man hva man går til, noe som nesten er synonymt med det nordiske soundet. Kjennetegnet gjennom en melodisk og atmosfærisk jazz. Trygve Seim Ensemble i Kulturkirken Jakob er intet unntak. Starten på konserten må nesten være etter læreboken sådan. Melodisk og flott.
Likevel blir komposisjonene litt utflytende i lengden, uten at det er direkte dårlig. Ensemblet lykkes åpenbart best i de mer rolige partiene. Konserten ble gjennomført uten bruk av forsterkere, alt formidlet gjennom akustikken i kirken. Det la ikke noen demper på musikken, men det gjorde det vanskelig å høre hva som ble sagt fra scenen. En bra, men noe ujevn konsert.
Trygve Seim Ensemble i Kulturkirken Jakob torsdag 18.08.
Aldri en jazzfestival i Oslo uten å måtte ha med meg minst en konsert på Herr Nilsen. Så denne gang...nei, denne gang ble det faktisk ingen konsert der. Unntaket som bekrefter regelen eller noe får en si. Det ble ikke tid til andre konserter enn de tre jeg fikk med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar