Jeg kan se solen skinne over Skarvheimen

Våkner at solen steiker teltet tidlig på morgenen, drar liggeunderlaget og soveposen ut av teltet og fortsetter å sove ute i det fri. Solen varmer. Konstaterer at teltet har blitt tørt. Kanelen i havregrøten krydrer luften.

Geiter i Sledaskardet. En flokk med geiter kom gående opp langs ryggen ovenfor teltplassen min ved Sledaskardet. De stilte seg på ryggen og ble stående nysgjerrig (og kanskje litt overrasket) å stirre ned på meg der jeg satt. Noen av dem kom med noen lyder som lignet mistenkelig på nys. En smått komisk situasjon.

Nedenfor Syningshovda ligger det en markant topp på 1287 moh, lar sekken bli liggende nede ved stien og løper opp til varden på toppen. Jeg kan se Storeskuta og lia nedenfor som jeg gikk for to dager siden, kan se kratt- og kjerr-helvete og. Ikke mye som minner om den dagen nå. Ned til sekken og så videre igjen, legger turen opp til Syningshovda for morro skyld.

Solnedang ved Sledaskardet. En fantastisk kveld ble avsluttet med en nydelig solnedgang.

Forfølger en ung sau langs det litt kjedelige partiet etter Syningshovda fram til Ynglesflaten, den breker etter mora si oppe i lia. Ikke akkurat noen Mensa kandidater de dyrene der. Ved Ynglesflaten må en hoppe over elven som renner nedover mot Ynglesdalen og Finnebotntjørne. Ynglesnuten ligger og ruver over fjellvandrerne. Solen svir fjellsidene. Fristende å løpe opp til toppen (1572 moh), løper opp til den lille toppen på andre siden for passet ovenfor stien istedet. Ynglesvatnet er et koselig lite tjern nedenfor nuten, en liten bu ligger ved siden av vannet.

Jeg kan se solen skinne over Skarvheimen. Jeg har klatret opp på en liten topp i nordøst-enden av Skarvåtjørnane. Nedenfor meg speiler den blå himmelen og de få skyene seg i det krystallklare vannet, det er vindstille og ikke en bevegelse på vannene. Jeg står som trollbundet og nyter det fantastiske været. Sørover kan jeg se silhuettene av den majestetiske kirkedøren.

Solnedgangen farger skyene i horisonten røde. Flott stemning i Skarvheimen, glemt er frustrasjonen gjennom Byrkjedalen.

Det blir en lengre pause ved hengebroen som krysser Skarvåi. Tre jenter, som ankom Raggsteindalen turisthytte idet jeg gjorde meg klar til å gå videre derfra, passerer meg mens jeg nyter lunsjen min. Francis Meyer er fortsatt like lidenskapelig. Er ikke langt unna det selv i dette flotte været og nydelige fjellandskapet.

Utsikt over Sledaskardet fra en topp nedenfor Syningshovda. Strandavatnet, Storeskuta og Miljonuten i horisonten.

Siste natten i Skarvheimen og unner meg med det litt luksus, så det blir en overnatting på Geiterygghytta. Må være et eldorado for barn, her går det frittgående gjess, kaniner og reinsdyr som er kompiser med sauene. Fint for oss voksne også, det smaker med en pils i solsteiken. Fjellørret fra Strandavatnet serveres til middag. Jeg spiller 'Vil du bli millionær' med jentene som passerte meg tidligere på dagen, vår egen versjon vel å merke (vi kunne ikke reglene).

Ynglesvatnet nedenfor Ynglesnuten. Fjellsidene og snøen speiler seg i vannet.

Neste dag vil ikke være noe dårligere enn forrige. Bestyreren på hytta gir meg i oppgave å telle antall fjellvandrere som jeg møter som går i retning Geiterygghytta, lettere å beregne hvor mye mat som må tilberedes da (eller er det en smart måte å få en enslig vandrer til å melde fra at det har gått bra).

Speilblankt på Skarvatjørnene. Himmelen speiler seg i det krystallklare vannet.

Det er et rolig tempo denne vandreren går i langs vannene nedenfor Hakkahelleren. Geiterygghytta blir mindre og mindre og forsvinner til slutt bak fjellsidene. I lia ovenfor Omnsvatnet speider jeg utover vannet og husker en overnatting jeg hadde ved vannet i et knøttlite enmanns-telt for mange år siden. Glidelåsen til ytter-teltet gikk i stykker, det ble en våt natt. Teltet gikk i søppelbøtta etter den turen.

Stille senker kvelden og natten seg over Geiterygghytta.

Varmt og godt i luften, men det er fortsatt noe is på det lille vannet nedenfor Sankt Pål. På en liten odde er det en flott plass for lunsj. Jeg kan se solen skinne over Skarvheimen, jeg kan se solen skinne over Sankt Pål. Folk går opp og ned på toppen. Jentene passerer meg nok engang. Henrik H. Langeland fortsetter å berette om Francis Meyers eskapader med lidenskapen.

Slenger fra meg sekken og tar turen opp til toppen av Sankt Pål. Finse er skjult for meg, men Hardangerjøkulen lyser i solen under himmelen i sør. 369 grader med flott utsikt. Jeg kan se regnskyer i sørøst. Det har alltid regnet når jeg har ankommet Finse på tur. La det komme. Går ned til Klemsbu, ingen vaffel-servering der nå.

Lite tjern nedenfor Sankt Pål. Fortsatt noe is på vannet som ligger på 1628 moh. Spiser lunsj ute på odden. Det knaker fra isen.

Passerer en stor gruppe med dansker på tur, de ser slitne ut. De skal ikke overnatte på Geiterygghytta, så de kommer ikke til å inngå i manntallet mitt. Krysser hengebroen over Finseå. Møter på jentene, en av dem har begynt å blø neseblod. Slår følge ned til Finse. 11 fjellvandrere ble det endelige antallet. Regnet så jeg ikke noe til.

Utsikt mot Hardangerjøkulen fra Sankt Pål. Mer skyer i den retningen, i sørøst er det regn. På toppen er det bare helt nydelig, med utsikt til alle kanter.

Ferdig med turen, jeg er framme ved endestasjonen. Lenge til toget går. Vi setter oss ut i solen med en kald bayer på Finsehytta, får en målskål av jentene. Absolutt nydelig ute nå. Jentene skal leie sykler og sykle ned til Haugastøl imorgen, jeg skal med toget til Oslo. Får meg en dusj før jeg går bort til stasjonen. Rekker en Ægir IPA og en vaffel på hotellet før toget kommer, smaker fortsatt like fortreffelig.

Så sitter jeg på toget. Jeg har hatt fem dager i Skarvheimen med stort sett bare oppturer, og en nedtur. Sigen. Ankommer Oslo seint på kveld, tropenatt i hovedstaden. Så er det tilbake på jobb på mandag igjen. Jeg kan fortsatt se solen skinne over Skarvheimen.

Fin(se).
Framme ved Finse og turens siste mål. Torsdagens eskapader i villniss og myr til tross, så var dette fem flotte dager i Skarvheimen.