Så da filmens første bilder rullet over skjermen var det ikke fra en film vi hadde gjettet. Scenene kom fra filmen som har fått den noe kjedelige og ordinære tittelen 'Den lidenskapelige fiolinisten' på norsk, 'Poulet aux prunes' i sin originalprakt (kylling med plommer). Regissert av Marjane Satrapi og Vincent Paronnaud, som tidligere har gitt oss den kritikerroste animasjonsfilmen Persepolis.
Den lidenskapelige fiolinisten.
Også denne filmen er basert på en grafisk roman av Marjane Satrapi. Med en stil ikke umiskjennelig lik Amelie, dog noe mørkere, overføres historien til det hvite lerretet. Men der Persepolis var en ren animasjonsfilm er dette en live-action spillefilm, dog så er filmen krydret med animerte innslag hvor stilen fra Persepolis er gjenkjenbar.
Når Nasser Ali ikke klarer å fremkalle den rette tonen og følelsen i spillet sitt lengre, selv ikke med en Stradivarius som har tilhørt selveste Mozart, bestemmer han seg for å dø. Noe han gjør åtte dager senere. Noe det ikke legges skjul på at skjer, det blir vi fortalt i starten av filmen. I resten av filmen følger vi gjennom hver dag fram til han dør små tilbakeblikk og historier som tar for seg livet til Nasser Ali og familien hans. Forholdet til broren og moren legges fram i søkelyset og en gammel ungdomskjærlighet ligger og lurer bak i kulissene.
Et mørkt tema til tross, filmen lyses opp av mye humor båret av et forfriskende formspråk. Det skal sies at filmen er svært godt orkestrert, men kan likevel føles noe rotete. Visuelt sett er den nydelig å se på. Og den har en underliggende historie som vil fange hjertet. Glem den sentimentale tittelen og se filmen for det den er, en god film. Og hvor møtet med Azrael, dødsengelen, er ett høydepunkt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar