Lengde: 22.4km (693.4km).
Mange kjenner vel til den følelsen en har når en våkner opp til siste dag på en langvandring, den dagen man kanskje burde tenke aller minst på når man starter å gå. Nå står den for døren, målet er i sikte og utsikten til å ankomme Trondheim våt er gode.
Våknet opp til en grå dag utenfor Sundet Gård og til en lovnad om at siste dag på pilegrimsferden ville bli en våt en.
Jeg kan ihvertfall kose meg litt inne i varmen med en god frokost på Sundet før jeg trer ut av døren til en noe gråere verden. Trammen er våt, det har regnet, men jeg er glad for at det er et opphold når jeg smaker på de første skrittene for dagen.
Utsikt fra Leinstrand, det har fortsatt ikke begynt å regne, men i horisonten er det lite tvil om hva som er i vente.
Det er derimot lite håp om å holde seg tørr i dag. Etter å ha gått opp Skjefstadbakken forbi noen gårder (og et skilt som angir at jeg er ved en strand, Leinstrand) er det en atmosfærisk himmel over meg, men i horisonten er det andre planer for meg. Over berget jeg kom ned fra i går er det ett klart og tydelig slør som raskt tar innpå meg.
Kongesteinen, våt av regnet.
Jeg når akkurat fram til parkeringsplassen der pilegrimsleden trer inn i Leinstrandmarka ved Kastvollen før regnet tar meg igjen. Da er det bare å ta på seg regntøyet og se regnet i øyet. De tre kongene som ligger begravet under Kongesteinen er nok glad for å ha tak over hodet. 14km til Nidaros står det på en merkestein, jeg er glad det ikke er langt å gå for meg og før jeg får tak over hodet (ihvertfall hvis regnet fortsetter sånn det gjør nå).
14 våte kilometere igjen til Nidaros.
I skogen kan jeg høre to ting, lyden av regn mot trærne og mine egne føtter som plasker i vannet på stien. Myrlandskapet er høstlig og bryter opp monotonien i fargespekteret over meg. Og der det ikke er myr er underlaget uansett like vått.
Det er en vandring i et litt depressivt vær.
I ly under trærne møter jeg på en far og datter som også er i samme ærend som meg, om enn delvis. Han har gått fra Dovre og har fått følge på den siste dagen inn til Nidarosdomen. Senere skulle de komme til å ta meg igjen og siden så jeg dem ikke igjen.
Høstfarger, myr og klopper over dem.
Regnet gjør at jeg ikke alltid får med meg hvor jeg er. Jeg pakker meg bare inn og går, lar landskapet i regn passere forbi. Det er likevel tydelig at dette nok vil være en tur jeg ville likt om været hadde vært mer gunstig.
En buktende og våt sti gjennom myrene.
Til tross for været er det faktisk litt artig å gjøre en aldri så liten sammenligning med den siste dagen på Camino Frances inn til Santiago de Compostela, det har aldri vært en etappe som jeg har funnet veldig spennende. På dette punktet føler jeg at Gudbrandsdalsleden overgår den mer kjente pilegrimsleden i sør. Vi får se om det holder hele veien ut.
Pilegrimsleden på en regnfull dag.
Ved siden av et hus er det noen som har malt om steiner til grønne Hulk-ansikter, noe som får humøret til å lysne litt opp. Jeg passerer gravfeltet fra yngre jernalder på Vådan.
På vei gjennom Bymarka.
Mangt kan sies om mye, men det er en fabelaktig følelse å se regnet slippe taket i det jeg trer ut av skogen og kan se det første glimtet av Trondheim. Ikke det at solen titter fram, for himmelen den er fortsatt full av dramatikk, men regnet søker mot øst.
Når det var lite å glede seg over været, gjorde denne påmalte steinen det, en grønn Hulk.
Til nå har jeg heller ikke brydd meg om å spise lunsj, men ved Lian Restaurant er det på tide. Jeg spiser ikke på restauranten, i stedet inntar jeg lunsjen rett ved, hvor det også står noe som likner på et bie-hotell (Hotel Kryp-Inn), bare luksusvarianten.
Gravhaug på Vådan.
Før Trondheim helt tar grepet om omgivelsene rundt pilegrimsleden, går ruten gjennom skog, men i nærhet til bebyggelse. Nå er det bare små krampetrekninger fra regnet, ellers en rolig og stille tur ned. Passerer Kyvatnet og så er trærne byttet ut med hus.
Utsikt mot Trondheim over Lianvatnet, i det regnet endelig begynner å gi slipp.
5km til Nidarosdomen. Plutselig noe å tenke på. Alle de kilometerne en har gått, og nå er jeg nesten framme.
Hotel Kryp-Inn på Lian, litt for lite plass for meg.
Pilegrimsleden tar meg forbi noen gjerder. På andre siden av gjerdet kan jeg se flere gamle hus, men av stil og tid hører ikke alle helt sammen. Jeg har kommet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Stikk i strid med tradisjonen kommer jeg innenfor åpningstidene, men det er bare en knapp halvtime til de stenger dørene. Så da blir det til at jeg tar en ‘speed-run’ av museet.
Kyvatnet.
Jeg rekker å gå gjennom gamle bygater, tomme for folk, kanskje bare spøkelser igjen? Får se Røros-gården fra en annen side, mens en rød stavkirke dukker opp etterpå. Klatrer opp på selve Sverresborg, der ruinene etter borgen som kong Sverre bygde. Fin utsikt over området med husene i Nidaros i bakgrunnen. Eventyrfigurer i tre i skogen. Gamle bygninger, gårder og setrer. Rekker å se mye på den korte tiden jeg har, men rekker ikke å se detaljene. Glad jeg fikk noe tid her, i morgen er det stengt.
Røros-gården på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
Før leden trekker ned gjennom gatene, tar jeg en tur ut på et utsiktspunkt (ikke Feginsbrekka, som skal ha den beste utsikten over byen) rett bortenfor pilegrimsleden. Dramatiske mønstre i skyene over Trondheim med Nidarosdomen. Det skal innspurten til ruten ha, den slår utsikten fra Monte de Gozo.
Byen-delen av Sverresborg, her med Danielsveita.
Så bryter plutselig solen gjennom skyene. Skal jeg få sol over meg når jeg går inn på plassen foran Nidarosdomen? Det er ihvertfall det når jeg går forbi Ilen kirke fra 1889. Spirene til Nidarosdomen kommer nærmere og nærmere. Til Hadrians plass føres vannet fra kilden som oppsto etter at kisten som inneholdt kroppen til Olav den Hellige ble tatt opp igjen, etter å ha ligget midlertidig gravd ned i elvemelen til Nidelva. Solen forsvinner igjen bak skyene.
Også fra Byen, Sverresbrog, det gamle Løveapoteket.
Jeg ankommer Nidarosdomen. I stillhet og ro. Bare noen få enslige personer som tusler over plassen, uten å ense meg eller den flotte fasaden til katedralen (de har sikkert sett den utallige ganger før). Føler jeg en euforisk glede av å stå her foran dørene?
Utsikt mot Trondheim fra Borgen på Sverresborg, Bygda-delen av museet nedenfor.
Kort sagt, jeg føler mye av det samme som jeg alltid gjør når jeg når enden på en langtur. Paradokset som møter meg ved veis ende, fornøyd med å komme fram, men hadde jeg egentlig lyst til å komme fram? Ligger det ikke i min natur og egentlig ville ta sekken på ryggen igjen og fortsette videre? La eventyret fortsette?
Utsikten med dramatiske skyer over Trondheim og Nidarosdomen.
Det fine, jeg er ikke ferdig. Bare med Vestleden og Gudbrandsdalsleden.
Ilen kirke.
Nå, derimot, er det på plass å nyte øyeblikket. En må ha ett øyeblikks kontemplasjon ved veis ende. Sitte seg ned og beskue målet som har vært så langt fremme i horisonten, men som gradvis har kommet nærmere og nærmere med de opplevelsene det fører med seg. Jeg sitter en stund, speider etter St. Jakob blant statuene, det føles rett for min del.
Olavskilden ved Hadrians plass.
Så begynner det å dryppe igjen, men det er på et godt tidspunkt. Jeg er klar for å gå videre til der jeg skal overnatte. På Nidaros Pilegrimsgård. Døren til Nidarosdomen er åpen og jeg får lov til å ta en kort titt inn, det føles på en måte rett det og. Regnet øker i omfang og jeg kommer lettere våt inn på pilegrimsgården.
Nidarosdomen, Trondheim, målet er nådd.
Her får jeg Olavsbrevet som bevis på at jeg har gått Gudbrandsdalsleden fra Oslo, en god samtale og så kan jeg få av meg pilegrimsklærne til en ventende dusj.
Framme i Nidaros og Trondheim, 0km til Nidaros.
Jeg ‘feirer’ å ha fullført Gudbrandsdalsleden i Bakklandet, kort unna ved å gå over Gamle bybro og spise en pilegrimsmeny på Baklandet Skydsstation, hovedretten er bacalao. Om kvelden tar jeg en øl på Antikvariatet, hvor det avholdes en slags ‘pop-up’-festival med lokale artister.
Nidarosdomen.
Hva er så planen videre? I morgen skal jeg ha meg en hviledag i Trondheim, hvor tiden skal brukes til å slappe av, men samtidig se litt på hva byen har å by på. Nidarosdomen er hovedmenyen på programmet. Kanskje det blir dagen for å se tilbake på vandringen så langt. For så er planen å ta toget til Lillehammer og gå Østleden tilbake til Oslo og hjem.
Gamle bybro.
Den siste dagen mot graven til Olav den Hellige ble en våt affære, humøret falt nok litt som følge av det, men det tok seg betraktelig opp igjen når regnet sluttet. Og da på et betimelig godt tidspunkt. Regnet ble fort glemt når Trondheim og Nidarosdomen lå foran meg.
Baklandet Skydsstation.
<< Gaula // dag 20Trondheim / Nidaros // dag 22 >>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar