Dag 1 (torsdag 18): Gjendehøe (prolog).
Dag 2 (fredag 19): Gjendesheim - Besseggen - Memurubu.
Dag 3 (lørdag 20): Memurubu - Bukkelægeret - Gjendebu - Torfinnsbu.
Dag 4 (søndag 21): Torfinnsbu - (Nordre Kalvehølotind) - Bygdin.
Gjendeshøe:
Baren er fristende, men ser for meg selv sovende med glasset med Atna Besseggenøl i hånden før middag så istedet velger jeg den smale veien og legger i vei mot en topp i nærheten. Det snør heftig i et annet land langt borte når jeg legger i vei. Jeg kommer opp på Gjendehøe og blir med ett feid avgårde i luften til den andre siden av fjellet av den sterke vinden. Vinden står horisontalt over fjellet, storm i kastene, jeg legger meg rett ut i luften og flyr nesten som Supermann. Nede ved Gjende bryter skumtoppene vannet som skumtoppene i toppen av et ølglass. På andre siden av vannet skjærer en hvit stripe seg buktende opp fjellsiden, ruten fra Gjendesheim mot den beryktede eggen. Regnet har lyst til å gå tvers igjennom meg. Kan endelig nyte en kald Atna Besseggenøl når jeg kommer ned.
Postkort fra Jotunheimen: Gjendehøe.
Gjendesheim - Besseggen - Memurubu:
Strålende vær når jeg legger i vei fra Gjendesheim for endelig å gå den derre kjente eggen, forrige gang jeg prøvde ble jeg stoppet av at noen tok fjellskoene mine (mer om det senere). Oppe i lia har de satt opp et gjerde for å fange opp alle de som faller ned fra den bratte stien opp mot Veslfjellet. Julenissen og reinsdyra hans er på besøk hos jotnene, det ringer i bjellene fra reinsdyra rett ovenfor Bessvatnet. På toppen av Veslfjellet er det som å gå på månen, bare med gravitasjon. Gjelder å ikke glemme det når man står og titter ut over de bratte skrentene ned mot Gjende.
Postkort fra Jotunheimen: Gjendesheim - Memurubu.
Jeg har hørt at man går i kø over Besseggen så jeg tenkte det var greit å ha med meg en kølapp. Jeg har trukket kølapp nr 52. Foran meg snirkler en mann seg sakte nedover, han bruker evigheter, det er nr 51 og jeg får ikke lov til å begynne før han har kommet et stykke nedover. Køgåing i jotnenes rike. Tinder og banditter. Fra Eidsbugarden kan en høre buldrende bass og gjallende jotnebrøl, det er Vinjerock og lyden får grunnfjellet til å riste i fundamentene. På vei ned eggen er det så store vibrasjoner at jeg føler meg sjøsyk, eggen vaier fra side til side, en skifter mellom å se døden i hvitøyet fra stupet på begge sider. Håret står rett bakover i lufttrykket. Køen ned ryggen klamrer seg fast til steinene, kritthvit hud mot svart stein. Nesten nede blir jeg kastet av eggen og lander med et mageplask på gresset nedenfor. It's only rock'n roll, but I like it.
Postkort fra Jotunheimen: Besseggen.
Vandrer bort til en forlatt odde på andre siden av Bessvatnet for eggen for å få meg litt mat. Det tar så lang tid å koke vannet at jeg blir like kokt som vannet selv, rød som en reke mens jeg venter. Folk danser moonwalk opp og ned eggen.
Ved Memurubu tviholder jeg på fjellskoene mine. Sist jeg var her var det et sløvt menneske som fant det for godt å ta med seg mine sko hjem istedet for hennes egne. Det endte opp med at jeg måtte reise hjem til Oslo i sokkelesten. Gøy å gå gjennom bussterminalen i Oslo i fullt fjellmundur og i bare sokkelesten.
Memurubu - Bukkelægeret - Gjendebu - Torfinnsbu:
Det skjer ikke så mye på første del av andre dagen på turen, beveger meg stort sett opp et fjell i starten og så innover mot Memurutunga. Bukkelægeret er neste travers. På veien møter jeg en som fikk et ublidt møte med en stein på vei opp lægeret, da noen ovenfor han var uforsiktig og løsnet noen steiner. Det gikk heldigvis bra med armen virket det som, selv om det rant blod nedover den. Folk må være litt mer forsiktige.
Postkort fra Jotunheimen: Memurubu - Bukkelægeret - Gjendebu.
Bratt og grønt ned er det ihvertfall. Nå er det en brennende sol over meg, sist jeg gikk her fant værgudene det for godt å tømme bøtter med vann over meg mens jeg gikk nedover. Langs fjellsiden og den horisontale stien går det en kjetting. Jeg drar meg bortover etter kjettingen, blir forferdelig skitten av dette. Bratt nedover går det, svinger meg i kjettingene som Tarzan i lianene nedover mot Gjende. Smaker godt med en tomatsuppe på Gjendebu.
Postkort fra Jotunheimen: Gjendebu - Torfinnsbu.
Tynget ned innimellom høye topper og tinder på hver sin kant gjennom Svartdalen. Steinhopping over elv og dal. Strålende vær, lang dag.
På kvelden på koselige Torfinnsbu spiller vi farkel (eller pocket farkel / farkle), en slags avart av yatzy. Jeg ser ut til å være kongen av farkel, noe som ikke tilsier at jeg vinner spillet (å ta en farkel betyr å få null poeng på en runde). Navnet på spillet får meg mer til å tenke på Steve Urkel.
Torfinnsbu - (Nordre Kalvehølotind) - Bygdin:
Enkel topp å komme seg opp på, men komme seg opp? Nei, det gjorde man ikke. God tid til på å komme seg inn til Bygdin Høyfjellshotell før bussen går, så tanken var å klatre opp til Nordre Kalvehølotinden. Skulle være en grei sak det. Det var det og inntil jeg klatret opp et sted hvor jeg begynte å lure på om jeg var på rett vei. Så gikk tiden sin vei, hadde tydeligvis andre planer idag. Og jeg måtte se meg nødt til å gå ned igjen for å nå bussen. Tok en farkel på fjellet.
Postkort fra Jotunheimen: Torfinnsbu - Bygdin.
Tilbake ved Torfinnsbu er det folk som venter på å ta båten tilbake. Jeg tar beina tilbake, i stien som går litt oppe i lia for Bygdin. Over noen små bekker har de laget rutsjebaner for å komme over. Jeg sklir ned broen med en fot i hver sville. Nordre Kalvehølotinden ser nesten tilfreds ned på meg.
Kommer såklart fram i bedre tid enn jeg trudde. Det blir rømmegrøt og en øl som straff mens jeg venter på bussen hjem til Oslo.
Oppsummerte skrøner:
Noen flotte dager i Jotunheimen med strålende vær, kunne ikke be om bedre. Besseggen var som ventet et lite antiklimaks når man har hørt så mye om den, men skal nok være forsiktig der i dårlig vær (var en del som snudde på torsdag da det blåste veldig kraftig).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar