Høydemetere (opp / ned): 937m (1941m) / 897m (1821m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 80moh / 120moh / 900moh.
Vær: Sol, klar himmel, veldig varmt.
Sover ikke et sekund i løpet av natten, et utslag av en kombinasjon av varm natt, alt for varm sovepose og snorking i sovesalen. På et tidspunkt trekker jeg ut og legger meg under åpen himmel. Ute høres det ut som om noen slakter et dyr, mens noen vandrer langs veien med et lys. Følelsen av å være i en skrekkfilm, trekker inn igjen. Frokost i huset ved siden av gîte'n.
Hest ved stien opp mot Col des Trois Fontaines. I bakgrunnen åsene jeg gikk over på gårsdagens etappe.
Fra gîte'n går GR10 bratt opp gjennom skogen før jeg blir kastet ut i åpent lende med utsikt tilbake til hvor jeg kom ned fra igår, Col d'Ibardin skjult av morgentåke. Opp mot Col des Trois Fontaines er det bare små rester av skyer å se på himmelen, solen fortsatt gjemt bak åsen. En god del dagsvandrere ute og går. Oppe ved toppen av passet, Col des Trois Fontaines (563moh), er jeg på det høyeste punktet på dagens etappe.
Utsikt østover fra La Rhune med det lille tønnetoget på vei ned.
Ruten går ikke om La Rhune (900moh), men med det flotte været er jeg bare nødt til å gå opp til toppen, noe som legger til 337 bratte høydemetere til dagens vandring. På toppen myldrer det av folk, enkelte har gått opp, men mesteparten har nok tatt det lille tønnetoget fra Col de St-Ignace opp til toppen. Møter Dominique på toppen, som gikk tidligere fra Olhette enn meg. Utsikten er panoramisk upåklagelig. Vestover troner fjellene jeg kommer til å forsere og passere i de nærmeste dagene. Over meg sirkler en stor flokk med ørner.
Ruten bærer så ned mot lavlandet igjen, men før det en hyggelig vandring mellom La Rhune og Altxanga (625moh). Ved Sare møter jeg på Dominique igjen og vi setter oss ned ved en kafé for å spise lunsj. Mens vi spiser lunsj stiger temperaturen og bikker 40 grader. Vi slår følge videre på ruten etter å ha spist.
Utsikt vestover tilbake mot Hendaye og Atlanterhavet fra La Rhune.
Denne etappen er kanskje den enkleste etappen av dem alle på GR10 (hvis man går ut ifra Cicerone sin guide), med hovedsaklig bare den lille klatringen opp til Col des Tres Fontaines som tung. Resten av turen går i et relativt flatt terreng, med en høyde på 120moh som høyeste. Likevel bruker jeg over 10 timer på etappen. Fra Sare ble jeg til en vandrende foss langs en hyggelig rute som bragte fram minner om Caminoen fra to år siden.
Ruten krysser sporene til det lille tønnetoget på vei opp mot La Rhune.
I ly for solen under et tre møter vi på Didier og Marie-Agnes. Sammen går vi til Venta Beruet hvor vi stopper for en kald øl og en pause for den sterke varmen. Etter en vandring langs små klynger av hus og bondelandskap blir det fort klart at varmen krever sitt og Didier og Marie-Agnes stopper opp for å ordne med skyss til Ainhoa. Jeg og Dominique fortsetter i varmen og støvet, resten av turen føles evig under den tyngende solen.
Utsikt tilbake mot fjellene fra Sare.
Ainhoa møter oss med sine hyggelige bygninger, pelotabane ved siden av kirken og Emilio, Didier og Marie-Agnes (som fikk skaffet seg skyss til landsbyen). Emilio hadde rast avgårde og var framme i to-tiden, for å unngå å gå i den verste varmen. Jeg finner meg en seng i Gîte d'etape Harazpy (som i motsetning til hva guiden sier nå er åpen), hvor Didier og Marie-Agnes er de eneste andre gjestene, Dominique foretrekker å telte på campingplassen utenfor.
Før middag på herberget i Ainhoa nyter jeg en øl sammen med Didier og Marie-Agnes på baren ved siden av pelotabanen, hvor det er en kamp på gang. Ivrige tilskuere følger den lille ballens sprett mot veggen. En varm andre dag på GR10 går mot slutten når mørket senker seg til en mer kjærkommen temperatur.
Ruten mot Ainhoa med Ereby i bakgrunnen.
<- OlhetteBidarray ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar