Kjentmannsmerket: Varingskollen Sydøst

Vinteren er straks på vei, selv om sporene dens er skjult for øynene i hovedstaden. I marka er det derimot en endring av fargetoner, ett tynt lag av halvsnø ligger som et dekke over landskapet. Trærne angrepet av rim. Å vandre gjennom skogen på denne tiden av året, før det blir for mye snø og vandring blir til vassing, er en stillhetens ode.

Utsikt på vei opp mot Veslekollen.

Tar toget til Åneby, hvor hvittonene passerer forbi togvinduene i fart. Glatt oppover på steinene på vei inn inn i skogen. Stien en bar stripe imellom ett tynt lag med snø. Tanken er å gå mot Varingskollen, men mister blåstien. Den fortsetter nok umerket videre langs der det ser ut som en skogsbilmaskin har harvet opp underlaget i skogen, mens jeg valgte å gå det som var en sti.

Falter, part fall, part winter.

Istedet blir jeg ledet inn i skogen på en sti som jeg ikke vet hvor går en, retningen er derimot fin. Det ligger et stillhetens slør over marka, himmelen er like sløret. Passerer en liten løe i skogen, sannsynlig en jaktbu. Det bærer oppover i lia, mens solen kjemper en innbitt kamp om å slippe igjennom skylaget, det gir en dramatisk utsikt.

Varingskollen sydøst.

Dukker opp på en kolle nedenfor Varingskollen. Fin farge på himmelen nå, ett kjøligblåttgrått landskap, striper av sol i horisonten. Stemningsfullt. Jeg finner en kjentmannspost, fra det ferske heftet. Har ikke det heftet, så visste ikke at det var en post her. Hadde ikke planlagt noen tur etter kjentmannsposter idag, så ble det det likevel.

Ett landskap i rimets tegn.

Oppe på Varingskollen forsvinner bakken ned i skylaget, jeg forsvinner ned i motsatt retning. Krysser Greveveien og entrer det lille naturreservatet ved Nordre Karlshaug. Hele tiden vandrende på et tynt lag av snø, eller på en sti som et spor gjennom snøen. Kommer ut på skogsveien til Holmetjern. Fra nå av begir jeg meg ut på en skogsbilsvandring.

Vintermyr.

Ved Kalvsjøen følger jeg skisporene fram til vannet, men ikke videre ut på vannet. Fortsatt ikke noe is. Kan speide utover vannet og drømme om kommende turer på ski over vannet mens jeg spiser lunsj.

Kalvsjøen.

Tanker og idéer kommer og går, men det blir til å følge veien tilbake til Sognsvann. Kvelden skrur av lyset langs Skjærsjøen.