søndag 25. november 2018

Bilder fra Østmarka med milorghula og Nord-Elvåga i refleksjoner

Søndagen etter turen i Romeriksåsene bragte en til et stille Østmarka. Også her lå deler av marka kledd i hvitt. Ikke av snø, men av rim (med unntak av kunstsnøen ved Skullerudstua). Det skulle være en kortere tur idag. Og rolig. Så ingen dype eskapader langt inn i marka, men en liten vandring fra Skullerud som en flyktning mot Gullsmeden. Derfra til Mariholtet for lunsj og så tilbake til Skullerud.


Det ble en litt mer begivenhetsrik tur enn ventet. Mest grunnet at min planlagte titt på utsiden av milorghula ikke langt unna Østmarkskapellet, ble til en tur inn i selve hula. Ok, det er kanskje ikke verdens største hule, men jeg hadde aldri vært der inne før. Fikk tips av en annen besøkende om hvordan komme seg inn, noe som ikke er så vanskelig. Må vel ha vært en kjentmannspost her en gang.

Tiden gikk også når jeg tok turen bortom Nord-Elvåga. Her var det så stille, så stille. Ikke en krusning på vannet. Og med rimfrost på trærne og refleksjoner i vannet var det ikke annet enn vakkert. Så fint at en glemte litt av smaken av det jeg spiste på Mariholtet etterpå.

Tilbake gjennom skauen over Sarabråtåsen og så i mørket på lysløypa til Skullerud. Det var fint i Østmarka idag og.

Rim på trærne ved Skullerudstua.

Mønster på isen på Rundvannet.

Rundvannet.

Inne i milorghula ved Østmarkskapellet.

Inngangen til milorghula.

Svingomsti i Østmarka.

Ved Gullsmeden, mer rim enn gull.

Mønster i is.

Refleksjoner: Nord-Elvåga.

Refleksjoner: Nord-Elvåga.

Refleksjoner: Nord-Elvåga.

Refleksjoner: Nord-Elvåga.

Fra stien opp mot Sarabråtåsen.

Is og utløp.

Løkka.

Opplyste frosttrær.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar