Bilder fra en skitur med litt skileik og mye krumspring

Om ikke annet så startet dette året med en helt fabelaktig skitur, fra Solemskogen til Hammeren om Sinober, Movatn, Holmetjern, Delebekken, Gørja og Middagsdalen. Og møte med både kjente og ukjente. Samt mye skileik, når trær lå strødd som mikado-pinner over løypene. Det kom mye snø, og den var tung og sånn sett gikk det hardt ut over trærne. For ivrige skiløpere har det ført til litt ventetid på at (favoritt-)løypene skulle bli kjørt opp. Skiforeningens frivillige mannskap har hatt hendene fulle med å rydde bort trær som har ligget strødd.

På bussen opp til Solemskogen satt også to venniner, men vi møttes ikke før etter å ha gått av bussen og kjente hverandre nesten ikke igjen grunnet munnbindene. Vi slo følge opp til Sinober, hvor jeg fortsatte videre alene. På vei mot Griseputten fra Solemskogen møtte jeg også på min tante og kusine.

Turen kan kanskje beskrives best slik. Greie spor ut fra Solemskogen. Varsomhet burde utvises nedover på løypa forbi Griseputten opp mot Vennervann, noen trær og åpne hull i løypa. Ikke kjørt opp over Holåsen mot Staurputtene og Sinober, mye skileik med trær over sporene til de som hadde gått der før oss. Morsomt og fint var det dog. Ned fra Sinober til Movatn forbi Burås var det ett lengre og bratt parti med flere hindre, men å ta av meg skiene var ikke et alternativ.

Fine forhold fra Movatn til Holmetjern, i motsetning til i romjulen. Ikke kjørt opp på løypa over mot Delebekken, men ett enslig spor ledet an og førte meg inn under de snødekte trærne. Nydelig lys og en gøy tur over. Noen renner over der løypa går gjorde det kronglete innimellom, ellers bare artig. Ikke kjørt på løypa fra Hakadal, heller ikke på skogsbilveien fra Trehørningen mot Fortjern, men der hadde folk gått opp spor.

Noen få trær over løypa i bakkene ned mot Store Gørja. Vidunderlig lys over vannet. Skumringen senket seg da jeg valgte å gå opp Middagsdalen. Kronglete å komme opp, noen skjulte renner i snøen og det minskende lyset gjorde gropene i snøen vanskelig å se. Fint var det så klart. Enkel skurring på resten av løypa fram til skogsbilveien mot Hammeren. Hardpakket på skogsbilveien, men problemfritt å gå på den, ikke mye grus og stein på den foreløpig.

Været var fantastisk. En super og artig skitur.

Snøtunge trær.

Opp fra Griseputten måtte man ty til kantene.

Høy og overhengende snøfare på vei opp fra Griseputten.

På toppen av bakkene nær Vennervann.

Ved løypekryss nær Vennervann.

Falne trær, på løypa over Holåsen.

Over myra på vei ned fra Holåsen mot Kringler.

Mellom Kringler og Staurputtene.

Porten ved Staurputtene.

Staurputtene.

Fra Staurputtene mot Sinober.

Nordre Movatn.

Enslig spor på løypa fra Holmetjern mot Delebekken.

Med tunge trær hengende over seg går sporene inn i skogen mot Gryta og Delebekken.

Ovenfor Holmetjern.

Solskinn over marka.

Flott lys, ved høgda før Gryta.

Gryta.

Ved Grytamyra.

Alltid vakkert, ett enslig spor som leder inn under trærne. Ved Grytamyra.

Ned Delebekken mot Langvannet.

Rødt lys i horisonten, Veadalen.

Vidunderlig lys over Store Gørja, med skisporene ved siden.

Store Gørja.

Lett tåkedis, skinn fra solen og flott lys over Store Gørja.

Utsikt til Helgeren gjennom trærne.

Helgeren.

Mot Fortjern med Kikuttoppen i bakgrunnen.

Opp Middagsdalen i skumringen.

Skumring over Middagsdalen.