søndag 28. juni 2015

Oppkuven (slight return)

Noen steder ender man bare opp med å vende tilbake til, både bevisst og ubevisst. Noen steder er kanskje en slags magnet på folk, uten at dem selv vet om det. Støtt og stadig så befinner man seg der igjen, mens man tenker høyt for seg selv 'ja, så var jeg her igjen'. Det kan jo sies om mangt for den saks skyld, jobben for eksempel, men det er jo noe helt annet.

Noen venninner hadde ikke vært på Oppkuven og spurte om jeg kunne være en slags turleder for å vise veien dit. Det kunne jeg jo, selv om jeg jo mente at det ikke er så vanskelig å finne veien til toppen. Hyggelig å være flere da, og jo, det kunne jeg igrunn ikke argumentere imot. Så vi satte en dato. Dagen nærmet seg, yr.no viste godvær. Dagen opprant, yr.no viste godvær, men ute var det grått og trist.

Så vi gikk, mens mørke skyer gled over oss. Vi håpte at når vi kom opp, ville solen skinne, som lovet. Oppkuven og området rundt er en perle, det høyere lende på veien opp er en fin tur uansett. Uansett vær (stort sett), men på toppen var det ikke noe sol. Bare flere mørke skyer. Og mer vind. Under skylaget kunne vi skimte Sandungen i nordøst, før den svant hen. Noen dråper manifesterte seg. Jeg noterte meg at det har blitt satt opp en fin ny retningsviser i toppen av tårnet, så kunne vi følge pilene inn i skyene mot fjerne topper og horisonter.

Når ikke solen kunne varme oss, kunne lunsjen nedenfor tårnet gjøre det. I lett yr. Folk kom og gikk (eller løp). Vi for nedover fra Oppkuven i retning Svarten, men strakte oss ikke så langt ned. Nedenfor og rundt går det en gammel skogsbilvei, hyggeligere enn de fleste. Med grønt gress i midten, ikke flat grus. Ned Smeddalen, går vi på gjengrodde stier gjennom skauen. Bratte sider utkarvet i dalen.

Så måtte en prøve temperaturen på vannet og. Damene ville bade, så jeg slang meg med. Årets første bad, i Midtre Lysedammen. Kunne ikke ha vært så veldig varmt, 17 grader kanskje. Friskt var det, ikke ille. Ingen sol til å varme oss etterpå. Nede i Sørkedalen igjen, kan man ikke se damene. Man ser bare blomsterbukettene de har plukket med seg. Blomsterkamuflasje.

Dramatisk uttrykk ved en myr nedenfor Oppkuven.

Utsikt i retning Sandungen fra Oppkuven.

I toppen av tårnet var det nå kommet en ny retningsviser.

I toppen av tårnet på Oppkuven, Ingvild, Eva, Live og meg.

Lunsj i lett yr og litt sur vind nedenfor tårnet. Eva, Live og Ingvild.

På gjengrodde stier gjennom skauen nedenfor Oppkuven.

Bading i Midtre Lysedammen.

Fornøyd etter årets første bad (som jo er sikkert rimelig lenge etter alle andre).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar