torsdag 11. mai 2017

På ski i Oslomarka 11. mai 2017!!!

I forrige oppdatering om skiløping i mai skrev jeg at jeg måtte bare. Da hadde jeg regnet vinteren for over, for godt, og at snøen ville trekke oppover mot Oppkuven på sitt sedvanlige vis og så forsvinne. Idag måtte jeg bare enda mer. For i absurditetens navn hadde ikke vinteren gitt seg, Kong Vinter følte seg kanskje skyldig for den manglende snøen tidligere år og ville betale tilbake med renter. På Tryvann falt det utrolige 40cm med nysnø. Det ble kjørt opp med scooter fra Frognerseteren, vi snakker om 11. mai. Bilder ramlet inn i nettleseren av fornøyde bekjente på ski. I'm so going skrev jeg som svar på et innlegg. Jeg måtte bare, idag og, igjen. Helt ærlig, hvem kan motstå fristelsen av å gå på ski da? Man kan si hva man vil om man er ferdig med vinteren eller ikke, snøen ligger der like ubekymret den (vel, kanskje ikke, det vil jo bli varmere). Da er det nesten rart å møte så mange som hever et øyebryn eller to når de ser meg komme gående med skiene på busstasjonen og t-banestasjonen.

Ved Nikulpmyrene, overveldet av snømengden 11. mai.

Så da er det bare å spenne på skiene rett fra Frognerseteren t-banestasjon og gli avgårde. Sugende føre, men det er av null betydning. Bare etterpå når jeg kom hjem igjen, fant jeg ut at det hadde blitt kjørt opp helt inn til Kikutstua. Hadde jeg visst, hadde jeg tatt turen. Istedet ble det en noe lignende tur som sist gang her oppe. Jeg for over Nikulpmyrene til Tryvann. Selv etter å ha sett bildene fra andre, måtte jeg se meg overrasket rundt. Alene var jeg heller ikke. Mange smil ute og gikk. Kjørt opp med scooter i åsen ovenfor Frønsvollmyrene, men jeg måtte utpå, noen andre hadde trådd snøen før meg og forsvant inn i skogen.

Frønsvollmyrene, ikke kjørt opp her, men noen har gått før meg. Mer snø enn i vinter.

Ved Skjennungsstua sto det flere par ski, benkene godt dekket av snø. Vekslende vær gir smått dramatiske skyer i horisonten. Leker ikke tur, har med meg niste, boller og iskaffe. Og jaggu meg er det kjørt opp på løypa som går ned til Ullevålseter fra stua og. På Ullevålseter forenes de som løper, de som går, de som rir på hest og de som går på ski, så ingen på sykkel. Følger lysløypa mot Frognerseteren, her kommer snøen til å forsvinne først.

En veldig fornøyd skiløper ved Skjennungen.

Tilbake til snøen. Det har altså kommet mer snø i dette området enn det var i vinter. På Blindern la det også seg snø på bakken, det er femti år siden sist, 2. mai 1967. Jeg må le litt når jeg tenkte på at jeg opprinnelig hadde tenkt å ta min sedvanlige løpetur på blåstiene opp til Ullevålseter og videre idag, de er dekket av snø. Ved Rishøgda tar jeg av og går mot Skjennungsåsen og Skjennungen, her må jeg lage mine egne spor i nysnøen et stykke. Så kommer jeg inn på sporene som var gått over Frønsvollmyrene igjen.

Det kom mye snø, men isen på Skjennungen er på retrett.

Over myrene er det nå litt mer blå himmel, som gir litt farge på kveldshimmelen, men over mot Tryvannshøgda siger det skyer innover. Tårnene forvinner. Krysser over til Frognerseteren og opp til t-banen igjen. Ett ord står igjen på slutten av turen: absurd. Og helt helt fantastisk. Spesielt for oss ski-interesserte. Det må jo og nevnes de fornøyde utropene fra turistene som gikk av samtidig med meg på Frognerseteren, 'oooh, and there are people with skis'. Og turen var flott den, spesiell.

Skiene nyter utsikten ved Skjennungsstua.

På skiløypa ned til Ullevålseter fra Skjennungsstua.

Fortsatt fornøyd skiløper som lager sine egen spor på Skjennungsåsen.

Over Frønsvollmyrene igjen.

Bare toppen av Telenor-tårnet er synlig gjennom skyene.

Ferdig med aller siste skitur?....det tør jeg ikke svare på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar