Langtur i strålende vær

På en alldeles nydelig dag setter jeg ut ifra Grua med mål om å gå gjennom Nordmarka på langs. Og denne dagen skulle virkelig Marka vise seg fra sin fineste side. Heldig også for de som hadde meldt seg på Holmenkollen Skimaraton og fikk gå et renn under en himmel uten skyer. Jeg hadde nok lagt opp en lengre løype enn det skimaraton-løperne skulle gå, men til gjengjeld hadde jeg bestemt meg for at dette skulle være en rolig langtur.

Fra togvinduet kan jeg se jordet som rennet starter på når toget passerer Hakadal Verk, det er minst en pulje igjen og jeg kan se mange deltagere som står og venter på å starte. Toget passerer litt senere løypen, der en rekke av skiløpere er på vei til det endelige målet på Frognerseteren.

Ved Store Fyllingen.

Jeg skal derimot ikke gå noe renn, og legger som planlagt ut fra Grua i et behagelig tempo. De fleste andre skiløperne som gikk av på Grua har tenkt seg til Mylla, noen velger å ta taxi fra togstasjonen mens andre velger å gå på ski opp dit først. I likhet med noen få andre så har jeg tenkt å gå mot Svartbekken først. Det føles godt å komme igang, spesielt med så fint vær. Jeg når Svartbekken ganske raskt, fra stiskillet ovenfor har jeg pekt ut ruten mot Gjerdingen som går på østsiden av Fjellsjøhøgda. I etterkant vil jeg nok si at ruten som tar en opp mot Bislingen og over det myrlendte terrenget nedenfor Bislingflaka (om sommeren vel og merke) ned mot Gjerdingen er hyggeligere (dette medfører dog en del høydemetere). Men den ruten har jeg gått før (dvs fra Mylla), så da var tanken å gå en ny rute denne gangen.

Ved Gjerdingen velger jeg å gå løypen som går sør for vannet og ikke ta opp mot Rajebråten for så å gå over vannet. Det er meldt mulighet for mye overvann på vannene i Marka nå, og jeg er heller ikke så veldig begeistret for å gå på vannene av den enkle grunnen at jeg synes det er litt kjedelig. Så rundt vannet istedet for over, tviler på at Gjerdingen blir nevneverdig fornærmet av det. Jeg blir påminnet sykkelturen min fra ifjor høst på vei rundt vannet, men nå er det ingen mørke skyer som kommer seilende inn over Gjerdingen som da. Jeg passerer vannet hvor kjentmannsmerke-posten står, det er tydelige skispor bort til selve posten.

Snødekte trær ved Finnerudsætra.

Katnosa er neste mål på ruten min, jeg passerer Store Fyllingen (så slapp ikke unna å gå på vann) på veien dit. Nede ved Katnosa er planen å ta en pause ved Sandvikshytta, de har gode vaffler der og. Det er mange folk der, men jeg får plass. Jeg er også heldig, da jeg kom rett før en stor ny bulk med skiløpere sultne på vaffler. På hytta får jeg høre at de som tok skibussene til Mylla måtte vente ved Hakadal Verk for at en pulje med deltagere skulle krysse veien.

Jeg krysser Katnosa, da jeg har tenkt meg over til Spålen. Inne i skogen på vei til Spålen må jeg stoppe for å varme fingrene. Rundt omkring meg kommer det lyder fra snø som faller på bakken, det virker som om at trærne prøver å riste av seg snøen som dekker dem. Det blir bare et kort gjestespill på Spålen, jeg tar av fra sporet og inn på løypen som tar til venstre med engang jeg kommer ned til vannet. Det sporet fører meg til det som blir høydepunktet på turen, som jeg også har forventet.

Overhengende trær opp juvet mot Sandbekkmana.

For den scooter-kjørte løypen som er kjørt opp mellom Spålen og Vesle Sandungen er virkelig den fineste traseen jeg vet om i Marka. Fra Spålen går sporene opp langs et relativt bratt juv mellom Tvetjernshøgda og Brentebråtåsen. De snødekte trærne over meg gjør nesten juvet om til en tunnel. Men så strømmer det lys inn fra en åpning i trærne og jeg befinner meg oppe ved Tvetjerna, der sporene slynger seg på siden av det islagte vannet. Stolpene med rødmerkingen er dekket av snøkrystaller. Oppe på toppen snor sporet seg over et opprinnelig myrdekket landskap over Bjørneputten og Snutetjernet. Jeg må stoppe for å nyte det vakre landskapet, benytter anledningen til å drikke litt vann og nyte en sjokoladebit under den åpne himmelen. Ett enslig fly lager en stripe av røyk bak seg, det eneste som minner om skyer på himmelen. Så vanker det en relativ bratt tur ned sporet som går mellom Fagerliflaka og Velohøgda ned mot Vesle Sandungen.

Nede ved Sandungen viser det seg at det ikke er kjørt opp spor direkte til broen som skiller Vesle og Store Sandungen, så jeg må enten ploge spor selv eller gå ned til Bystøa i sørenden av Vesle Sandungen og opp til der løypen over Kikuttoppen går. Jeg velger det siste. Kunne valgt å gå til Kikut via Fyllingen, men jeg har lyst til å 'plage' meg selv med bakkene opp mot Kikutkollen. Det er fint på toppen der sporet går der og. Nede ved Kikutstua er det en matstasjon for løpet, de er igang med å rydde opp. Virker som om at alle deltagerne har passert, jeg kan ikke se noen der. Det går mye drikke og mange begere, det er flere poser fylt med søppel. Som vanlig på denne tiden står køen langt ut døren på Kikutstua, jeg ser mitt snitt til å snike meg forbi alle. Men jeg skal bare fylle på vann på vannflasken min, så ingen dårlig samvittighet på grunn av det.

Tvetjerna.

Fra Kikutstua kommer jeg og inn på renn-traseen et lite stykke. Jeg setter opp min egen fart littegran nå, men merker at jeg har gått et stykke. Nedenfor Kobberhaughytta er det en ny matstasjon og her spilles det også musikk fra noen høytalere. Tydeligvis har ikke alle deltagerne blitt ferdige med løpet likevel, for når jeg stopper ved Blankvann for å ta en matbit passerer noen løpere meg. Ned mot Ullevålseter begynner jeg å bli litt kald, så jeg tar en rask tur innom serveringen for å varme meg litt opp (og en eplemost). Etterpå er det bare bakkene ned til Sognsvann og sesongens første skikkelige langtur er unnagjort.

Jeg kunne ikke vært mer heldig med været heller, det ble en fantastisk tur gjennom Marka. Stort mer er det ikke å si.