Husmannsplassen Dølerud.
Det er rett før 17. mai og været klarer ikke helt å bestemme seg for om det skal være pent eller grått og trist. Selv har jeg ikke helt klart å bestemme meg for om jeg skal ta sjansen på en sykkeltur eller om jeg skal ta beina fatt. Til slutt ender jeg på å ta turen til Østmarka for å finne to av kjentmannsmerke-postene der, så til fots. Bare to dager siden jeg var i Romeriksåsene for en post som ligger ved en dam og nå setter jeg ut på ny for å finne en dam til.
Jeg har bare vært i Østmarka en gang før, også det i henhold til kjentmannsmerket. Da var det Nordre Puttjern, markas minste dam i betong og trollkjerka som var målene. Turen starter fra Skullerud hvor jeg raskt kommer inn på flyktningeruta, men jeg føler meg ikke som en flyktning der jeg går under det gråe skylaget. Flyktningeruta er en temasti som går mellom Skullerud over grenserøys 52, før den ender opp i Skillingsmark i Sverige. Den ble innviet i forbindelse med 50-års jubileet for frigjøringen, det skal ta omtrent tre dager å gå hele ruta. Det har imidlertid ikke jeg planlagt nå.
Ghost wood.
Sist syntes jeg det tok litt tid før Østmarka fikk karakter, men langs denne ruten viser marka seg fra sin bedre side mye raskere. Det er en hyggelig sti gjennom fint terreng opp i retning Østmarkkapellet, enkelte gjørmete partier bare. Oppe ved Rundvann kommer til slutt regnet, her tar jeg av fra ruta og lar fordums flyktninger gå videre alene. Stien snirkler seg rundt og over Rundvassåsen før den går bratt nedover mot Sølvdobla. Det er tydelig at det er elg i området, for den har lagt igjen mange spor langs den hyggelige stien. På toppen av åsen vil jeg og tro at det vil være flott i pent vær (elg i solnedgang?).
Dammen ved Søndre Trollvann.
Forbi Sølvdobla gikk jeg og forrige gang jeg var i Østmarka, da la jeg også merke til de døde trærne på vannets vestside. Nå går stien videre og jeg går forbi den gamle husmannsplassen Dølerud. Like før jeg når Godlia passerer jeg nok en spøkelsesskog, der stien bukter seg rundt de grå og døde trærne. Jeg nærmer meg nå første kjentmannsmerke-post for dagen, som er en dam som ligger nedenfor Søndre Trollvann. Denne dammen, som nå ikke er vedlikeholdt, har vært bakvann - vannmagasin for en kruttmølle som lå i Ljansdalen. På vei ned til dammen fra Trollvanna møter jeg på to andre kjentmannsmerke-jegere. Jeg hadde også denne posten på blokken min forrige tur hit til Østmarka, men da fikk jeg ikke tid til å ta den.
Første post for dagen tatt og jeg trasker gjennom den våte myren nedover mot veien som går opp fra Steinsrudtjernet. Denne følger jeg opp til Setertjern hvor jeg finner meg et sted å raste i regnværet. Etter rasten følger jeg veien opp til Sandbakken, jeg skal ikke innom sportsstuen men fortsetter på skogsveien som går i retning Krokhol. Denne traseen går over et fint område kalt for Fugleleiken før den kommer inn på veien mellom Krokhol og Skjelbreia ved en plass som kalles for Franskeplassen. Hva som er årsaken til dette navnet er ikke kjent, men det er mange spekulasjoner på hvorfor plassen heter det den heter.
Regnfullt ved Setertjern.
Nå nærmer jeg meg stien jeg skal ta for å komme til neste post, men jeg går nonchalant forbi den. Jeg følger kartet og den viser en blå-merket sti, men stien som jeg skal ta er ikke en vanlig blå-merket sti. Jeg retter opp den lille tabben og finner så fort fram til det største treet i Ski kommuneskoger og med det min post nummer 25. Treet skal være 35 meter høyt. Dessverre får jeg ikke en lengre pause ved denne kjempen (i norsk målestokk), for magen er misfornøyd med noe og jeg må haste videre. Jeg bestemmer meg for ikke å ta samme turen tilbake, istedet velger jeg å fortsette ned til Rolandsjø. Derfra går jeg gjennom et hytteområde (ikke like spennende) og en snartur gjennom litt beboelse som gjør at jeg kommer raskere tilbake til Setertjern.
Største tre i Ski kommuneskoger.
Ved Setertjernet tar jeg den blå-merkete stien i retning Godlia, som går veldig mye opp og ned i et ulendt terreng. Da er jeg inne på stien jeg gikk på tidligere og som jeg tar inn på i retning tilbake til Sølvdobla. Jeg tar meg en kopp te ved Dølerud og oppdager da plassens noe skeive utedo som og ser ut til å være på vei til å bli en maurtue. Ved Sølvdobla og de livløse restene av trær der tar jeg inn på skogsveien som til slutt bringer meg tilbake til Skullerud. Godt timet for jeg får bare to minutters ventetid på t-banen mot Sognsvann og Tåsen.
Været var skiftende på denne turen, mot slutten lettet det og jeg kunne skimte solen inneklemt mellom skyene. Ellers hadde det vært regn og opphold om hverandre. Sliten kunne jeg sette meg på banen og slappe litt av, vel vitende om at jeg har klart sølvmerket. Men det viktigste er ikke merket, men å komme seg ut i naturen og oppdage nye steder.
En skeiv utedo ved Dølerud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar