En 17. mai feiring ute i det fri

17. mai og jeg våkner til lyden av fugler som kvitrer og rennende vann fra en bekk. Her er det ingen kirkeklokker, korps-musikk i utakt, fløyter og et hav av folk. Jeg synes dessverre det blir for mye mas på 17. mai, men en kan ikke låse seg inne i leiligheten på denne dagen heller. Jeg velger derfor heller å feire nasjonaldagen ute i det fri.

Stormyra.

I ett litt grått vær med trussler om regn setter jeg ut fra Hakadal stasjon om ettermiddagen dagen før dagen. Av hensyn til tid velger jeg å ta veien dit jeg har planlagt å slå opp telt, nemlig Søndre Måsjøen. Veien her er forøvrig ganske så hyggelig, så det blir en fin tur opp til det lille vannet som ligger nordøst for Hakkloa. Vel fremme får jeg opp teltet fort, da kan regnet bare komme. Jeg har i tillegg med meg jerven fjellduken min, tenkte å henge den opp for å kunne sitte under hvis det skulle komme regn (noe jeg regner med at vil komme). Noen som har vært ved vannet før meg har laget en gapahuk. Det er bare skjelettet igjen, men jeg legger fjellduken over og så har jeg en fin-fin sitteplass i ly for det våte element. Det er duket for en fin kveld ute i det fri, uavhengig av vær.

I ly for regnet under gapahuken.

Skogens ro, fugle kvitter, rennende vann og Arild Andersen. Å lytte til Arild Andersen sitt Hyperborean album gir assosiasjoner til snødekte vidder og kalde vinder som uler over platåene. Så hvorfor høre på dette albumet når det er vår og går mot sommer? Det gir en flott stemning der jeg sitter og ser ut over det lille vannet, når det sakte men sikkert mørkner. Over vannet legger det seg et tynt lag av dis. Det mørkner og jeg henger opp min lille lanterne i gapahuken. Det er noen få biler som passerer veien og strålene fra frontlysene lager et lysspill i mørket når de bryter seg gjennom trærne. Det har regnet jevnt og trutt i løpet av kvelden, men med enkelte opphold. Når jeg går til sengs inne i teltet trommer det på teltduken.

17. mai og jeg våkner til lyden av fugler som kvitrer og rennende vann fra en bekk. Det er en lysere dag, noe som tegner bra for nasjonaldagen. Jeg inntar frokost (havregrøt) og en kopp varm te før jeg bryter leir og gjør klar for mitt enmanns-tog ned gjennom nordmarka. Det er en lang marsj med tung sekk i vente.

Mørket senker seg over Søndre Måsjøen.

Jeg går hovedsaklig på veien, og følger da veien langs Trehørningen og ned mot Gørja-vannene. Der tar jeg av på den blå-merkete stien som går over Gørja-høgda og over til Liggeren. På vei over krysser jeg og skisporene som går mellom Helgeren og Store Gørja. Det er fortsatt snø og man kan skimte sporene i snøen. Ved Rottungen tar jeg meg lunsj. Nede ved Sognsvann er det som vanlig vesentlig fler folk og de er nok mer fest kledd enn det jeg er.

Tilbake i sivilisasjonen igjen tar jeg meg en kort tur ut for å spise litt mat, så litt feiring ute blant folk blir det og. Jeg avslutter dagen med å slappe av i sofaen med en film, god og sigen.

Ikke noe snø igjen ved skikrysset øst for Gørja.