Kjentmannsmerket: Solobservatoriet

Det er litt ut på dagen da jeg til slutt bestemmer meg for å ta toget til Harestua for å gå opp til solobservatoriet som ligger på en topp opp mot Gunnarshaugen. Jeg hadde en lang og tung sykkeltur i beina fra dagen før (fra Hammeren, rundt Sandungen, til Storflåtan, og ned til Sørkedalen via Skansebakken), i tillegg til en liten tur ute med noen kamerater for å spise og ta noen få bayere på kvelden. Været ser imidlertidig bra ut, og det bør det vel være skal man ta et besøk til et solobservatorie.

Vestre Monsrudtjern (i bakgrunnen).

Jeg bestemmer meg som sagt seint og er da litt usikker på om jeg når toget fra Kjelsås. Det går uten problemer, siden toget er en god del forsinket. Men, det vil og si at jeg får litt mindre tid på meg. Jeg må jo nå et tog tilbake og (uten å måtte vente for lenge). Opp til solobservatoriet er det heldigvis ikke veldig langt. Den blå-merkete stien utmerker seg som et naturlig valg, for så å ta av på veien ved Langpiperen.

Fra Stormyra kan en se solobservatoriet.

Stien opp er litt anonym i starten, men etter at man beveger seg litt opp i høyden blir den hyggelig. Spesielt siden man begynner å få litt utsikt. Man skal et stykke opp, observatoriet ligger på en 580 meter over havet, men stien ligger godt i terrenget. Litt gjemt skimter jeg det som kan være et koselig og lite tjern.

Det er mange navn som går igjen i marka, Stormyra er ett av dem. På denne myra var det mange fallskjermslipp under krigen, ett av dem mislykket på grunn av tåke. Flyet det forulykket, så en kan lure på om det er et flyvrak i nærheten? Når jeg går over de provisoriske kloppene over myren kan jeg se solobservatoriet nord for meg. Nesten mer myrobservatorie? Fremme ved veien er det en grei sak å finne veien opp til posten.

En provisorisk kloppe går over Stormyra.

Det er fin utsikt herfra, jeg skulle gjerne ha kommet opp i tårnet for å sett mer. Men det er ikke åpent for enkeltbesøkende nå. 14 meter høyt er tårnet, og det går også 8 meter ned under bakken. Det sies at man skal kunne se tårnet fra flere av kjentmannsmerke-postene, å se de postene fra tårnet er derimot vanskeligere. Etter en titt rundt tar jeg turen ned til Nordre Piperen og slapper av med litt te og en bok.

Solobservatoriet på Harestua.

Men, jeg kan ikke vente for lenge skal jeg nå toget tilbake. Og når det kommer noen dråper fra himmelen (som forøvrig ikke har vist tegn til regn tidligere) passer det å ta turen nedover igjen. Denne gang velger jeg å gå veien istedet, som er litt kjedelig i starten. Jeg når akkurat toget tilbake og solen har jeg observert nesten under hele turen.

Det er flott utsikt fra solobservatoriet.