Et vinterland, men ikke helt der ennå

Det har snødd bra i det siste, men snøen som har falt har stort sett vært lett og pudderaktig. Og setter seg ikke like godt på bakken, snøen blir fort blåst bort igjen. Men en titt på Skiforeningens sider gjorde det likevel slik at det skulle være mulig å komme seg fra Grua til Sognsvann på ski. Selv uten hjelp av vannene, for flere av vannene i marka er høyst usikre fortsatt og man blir advart mot å gå på enkelte vann. Mildværet tidligere har gjort at isen på vannene ikke har fått sagt seg skikkelig før snøen legger et isolerende lag ovenpå.

Opp mot Svartbekken var sporene dekket av nysnø, pudderet var derimot lett og enkelt å pløye seg gjennom.

Den sene snøen gjør det og vanskelig for løypebasene, og de har nok å henge fingrene i. Fra Grua og opp til Svartbekken var den oppkjørte løypa snødd ned, men lett puddersnø gjorde turen opp overkommelig. Det blåser og innimellom blir ansiktet mitt dekket av et tyng lag med snø.

Det vide bassenget til Gjerdingen, skispor ennå ikke satt sine spor på vannet.

Ovenfor Svartbekken har en skiløper fått hjertestans, det er et trist syn. Redningspersonell er til stede og tar hånd om skiløperen. Det er ingenting jeg kan gjøre, bortsett fra å gå i veien for dem, så jeg fortsetter videre. En får håpe at det gikk bra, men ingen visste hvor lenge han hadde ligget der før han ble funnet. Et søk på nettet i etterkant har ikke ført ikke til noe treff, så kan hende det gikk bra.

Et enslig skipar (mine) utenfor Sandvikshytta på Katnosa.

Det er fine spor fra Svartbekken til Gjerdingen og videre mot Katnosa gård på skogsbilveien. Surt ved Sandvikshytta. Utenfor uler en flokk med hunder, sultne på vaffel. Inne er jeg den eneste, det er færre folk her nå som ikke alle løypene er kjørt opp og enkelte vann ikke er sett på som trygge. Burde vært flere, vaffelen smaker godt.

Surt over Katnosa.

Over Katnosa er det også surt, her har Skiforeningen kjørt over med scooter og kvistet løypa, så isen her er nok regnet som trygg nå. Oppkjørte sporet mot Sandungen og Kikutstua snødd igjen, men tidligere skiløpere gått opp sporet, ikke så hardt i nedoverkjøringene som ventet. Flott vinterland på toppen over Sandungskroktjernene på vei ned mot Kikutstua, hvor det myldret av folk. Et stort rødt bånd advarer mot å gå over Bjørnsjøen.

Vinterland ved Store Sandungskroktjern.

Det går ikke fort, men det går fremover. Mye folk i løypene nå, i motsetning til tidligere. Ned mot Auretjern kan man kjøre slalåm mellom kvistene som stikker opp av snøen. Man må kjøre slalåm mellom folk ned til Sognsvann og. Fin tur, men det mangler fortsatt en god del snø slik at man får en god såle under sporene.

Snøskulpturer langs løypa.