Troll I Eske: 45 Years

Noe av det morsomste med troll i eske, er å prøve å gjette hvilken film som blir vist. En sjekker listen over kommende filmer og merker seg typiske trekk ved en film som gjør den aktuell. Typiske Arthaus-filmer vil omtrent alltid være det, men det hender jo titt og ofte at mer mainstream-filmer blir viet plass i esken. De store blockbusterne derimot, kan man utelate med engang. Du vil ikke få se Star Wars, Ringenes Herre eller lignende filmer her.

45 Years.

Idag var introduksjonen særdeles kryptisk, utenom 'reklamasjonen' for neste års program. Det var en regissør som de hadde vist en film fra før, det kan jo være så mangt. De likte regissøren, sier nesten seg selv. Han hadde før ikke jobbet med film, men hadde blitt trukket inn i det, sa meg ikke så mye. Nesten som at kremen av skuespillere var samlet i filmen, ingen film som likevel blinket seg ut.

På lerretet dukker 45 Years av Andrew Haigh opp. Et ukjent navn for meg, jeg må etterpå sjekke opp på Imdb hvilke filmer han har laget før. Han har laget Weekend før, den mener jeg å huske at har blitt vist på trollet før, men jeg så den ikke. Filmen hadde jeg hørt om. Utifra det jeg hadde hørt om filmen på forhånd, så var ikke dette en film jeg ville ha prioritert å se på kino for å være ærlig. Jeg tror ikke det er en dårlig film, jeg tror bare ikke jeg er i målgruppen for den. Jenta ved siden av meg er tydelig det, jeg hører et klart og fornøyd 'yes' fra henne i det tittelen på filmen blir vist.

45 Years handler om et eldre ektepar, spilt av Charlotte Rampling (Kate) og Tom Courtenay (Geoff), som skal feire sitt 45 års jubileum. I noen dager før selve feiringen mottar imidlertid Geoff et brev som sier at de har funnet levningene etter en av hans tidligere flammer, som forsvant i en isbre i Sveits. Opplysningene kaster skygger over de følgende dagene, da brevet vekker til live gamle minner hos Geoff, noe som fører til at Kate starter å tvile på om det er egentlig hun Geoff lever for.

Fotografiet i filmen er vakkert, skuespillet er bra og utgangspunktet for intrigen om man kan kalle det er også interessant. Likevel uteblir den store konfrontasjonen, det som kunne bringe en større nerve inn i filmen. Det som bygges sakte opp, fisler sakte bort mot slutten og blir en standard vi vet hvordan det går endelse. Synd, for det er grunnlag for mye mer i filmen. Jeg er likevel nok ikke innenfor målgruppen for denne filmen, så det er nok en stor sjanse for at de vil sette større pris på denne filmen enn jeg. Ikke en dårlig film av den grunn.