mandag 17. mai 2021

Kjentmannsmerket: Bøsetra og OL-Skog

17. mai, pandemi og det høljregner. Ikke det beste utgangspunktet for å feire nasjonaldagen kanskje. Som vanlig flykter jeg fra byen, men i motsetning til før hadde jeg ikke mulighet for å ta en overnatting ute. La min lille enmanns-tog til Vestmarka for å finne en gammel seter og en OL skog.

Det ble en våt tur. Og jeg måtte og bruke litt tid på å komme meg opp i marka fra Asker. Utsikten fra Hovdehytta var nok ikke mye å skryte av i dag, selv om den innimellom bød på ørsmå gløtt gjennom de tunge skyene.

Fram til Bøsetra var det ikke mye pause å få fra regnet, men kanskje det er en passende kontekst å være på den gamle seteren i. Det er tungt og grått, og synet av Oslofjorden er ikke der lengre. Det er heller ikke den gamle seteren slik den var før, den er i forfall.

Her skal det ha vært seter og slåttemark i hundreårene etter svartedauden. Fast bosetning ble det her rundt år 1700, fram til 1900 hvor det siste husmannsparet flyttet. Jeg glemmer regnet i historien.

Myggheim har jeg alltid likt, der den ligger litt skjult i skogens dybde, men nå er det hogget her og det har blitt utsikt. Om man kan kalle det for det. Jeg synes det er litt trist.

To andre vandrere sitter i det de kan finne av le under det lille mønet og deler gjerne det lille som er. Akkurat nok le til å kunne sitte litt tørt under tak og få fyrt opp brenneren for å lage mat.

Vått er det over til Store Sandungen og det er grått rundt vannet.

Ned mot Furuholmen og Gupu finnes det en stein til minne om skolebarna som plantet en skog til ære minne for de Olympiske Lekene på Lillehammer i 1994.

Når jeg kommer til Skaugumsåsen med sin utsikt har regnet gitt seg. Utsikten er fortsatt grå og dramatisk, men det er utsikt. Helt til Oslo og. Jeg vifter litt ekstra med flagget før jeg går ned og tar fatt på siste lille strekning tilbake til Asker.

Tilbake i Oslo bruker russen rutebussen som russebuss. Det er et svare leven og jeg ønsker at jeg fortsatt var tilbake i Vestmarka, regn eller ikke.

Ut fra Asker.

Hovdehytta.

Utsikt fra Hovdehytta.

Solli gård.

Opp til Bøsetra.

Bøsetra, ved utsikten.

Bøsetra er i forfall.

Innefra Bøsetra.

Myggheim.

En glad vandrer i regnet ved Myggheim på 17. mai.

Vått var det i marka.

Over myrene mot Store Sandungen.

Hva er nå dette som er bygget eller bygges i Semsmåsan.

Ol-skog, en liten skogteig vest for Furuholmen.

Utsikt fra Gupu.

Det flagges fra Skaugumsåsen.

Utsikt mot Oslo fra Skaugumsåsen.

Ved Sem Gjestegård.

søndag 2. mai 2021

Bilder fra skitur i Nordmarka 02.05.21: Mylla til Sørkedalen

Dette ble vinterens siste skitur. Turen startet på Mylla og gikk forbi Trantjern, Ølja, Tverrsjøen før den gikk ned terrengløypa gjennom Sinderdalen. Øvre og Nedre Sinderputten ble passert, før Store Sinnera og siste bit av Sinderdalen bragte meg til Spålsætra. Derfra på Spålsveien til Storflåtan og så videre mot Loka. Balansegang på brøytekantene bragte meg på skogsveiene til Gagnumseter, før resten av turen gikk over Oppkuven, ned Kjagdalen og til Søndre Heggelivann. Før turen tok en endelig slutt ved Skrubbdal måtte skiene innimellom av og på. Rundt regnet ble skituren på 40km.

Langsmed Mylla.

Mylla mot Vestenden.

Broen ved Trantjern.

Over myrene etter Trantjern i retning Tverrsjøen.

Villingmyra.

Sinderdalen.

Sinderdalen.

Øvre Sinderputten.

Øvre Sinderputten.

Nedre Sinderputten.

Auretjern.

Spålsætra.

Spålsveien.

Utsikt fra Spålsveien.

Ved Loka.

Loka.

Ved Aurtjern.

Balansegang mot Gagnumseter.

Ukjent putt litt utenfor skiløypene over Oppkuven.

På vei over Oppkuven.

Bart parti ned mot Storebekkhytta.

Framme ved Skrubbdal, vinterens siste skitur over.

populære innlegg