søndag 7. juni 2015

Treningstur til Marka24

Har nå endelig fått 'lurt' med meg en på Marka24 igjen, så nå blir det 24 timer med strev i skauen den 20. juni. Fetteren min er den utvalgte. Jeg har litt høyere ambisjoner enn forrige gang jeg deltok (2013), og dermed merker jeg at jeg er litt mer nervøs og. Siden jeg var med for første gang har løpet fått litt mer bein å gå på og konkurransen har blitt hardere. Det er nå likevel viktig å presisere at for meg er det opplevelsen av løpet som er det viktigste, noen topplassering vet jeg at vi ikke får.

Det betyr og at en del tid går med til å henge over kartet og på digitale medier. Ruter skal studeres, vurderes, forkastes og godkjennes. God planlegging er viktig. En tid brukes såklart også ute i terrenget, i Nordmarka, dette er jo igrunn den morsomste delen av forberedelsene.

Sondering av ruter medfører veivalg som fører til uante passeringer. Over Isielva måtte en ut i elva for å komme over.

Så litt for å sjekke ut hvordan jeg henger sammen med å løpe i rolig tempo over lengre tid tok jeg meg en løpetur fra Sognsvann til Sollihøgda. I planen lå litt sondering av rute og terreng, litt sjekking av tider og nivå en skal legge seg på. Og såklart, litt bare være ute i naturen.

Dagen startet grått, for så å bli enda gråere. Med regn og mørke skyer. Over Oppkuven lå det mørke og dystre skyer truende over toppen. Jeg hadde og tatt med meg en regnponcho, for å sjekke hvordan det er å løpe i det. Ser av flere blogger at det er mange som bruker dette i løpet i dårlig vær. Lett å bære er vel stikkordet her, for spesielt begeistret over å løpe (eller gå) i dette ble jeg ikke. Til min store glede så lettet det, og det ganske så fort når det først begynte. Og været ble riktig så bra.

Vått til tider i marka, spesielt i de indre og høyere strøkene. Bare å konstatere at våt på beina ble man. Tok en lengre pause og en rask lunsj ved Presthytta, hvor jeg kom i samtale med ett par som satt og nøt solen i veggen på hytta. Beina virket greie, men litt slitne, så i bakhodet surret det nok at mitt første utkast til rute er vel ambisiøs. Den må justeres.

Vel nede ved Sollihøgda følte jeg meg forøvrig piggere i beina igjen. Noe som kan være et godt tegn, eller gi en falsk forhåpning. Brukte omtrent akkurat 7 timer på de rundt 47km ruten besto av, noe som skulle tilsi omtrent 6.7km pr time. Som er raskere enn det jeg mener vi bør legge oss på under Marka24, men etter 7 timer er det jo 17 timer igjen...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar