lørdag 14. november 2015

Kjentmannsmerket: NSBs Tidligere Granittbrudd I Styggdalen og Midtvegssteinen (Hvilested)

Det har definitivt blitt kjøligere, godt ute i november og tanker om at vinteren står for dør. Ihvertfall første møte med den, det første gjestespillet. Før den forsvinner igjen for en liten stund. En lager litt tåke i ekstrem miniatyr når man går. Går fra Grua og i realiteten går rett ved siden av der toget også går. På en sti som leder en mot Styggdalen. Går når skyene har begynt å løse seg opp, gjennom Nittedal kjørte toget i ett tykt skylag. Nå puster trærne lettere.

Sti ved Styggdalen.

Skjult i skogen ligger det en gammel skinnegang, som forsvinner opp i åsen, svillene dekket av mose, trær stikkende opp mellom skinnene. Opp til der NSB tok ut granitt for å bygge infrastruktur, for banen jeg akkurat har kjørt med, Gjøvikbanen. I omlag ti år holdt de på, fra rundt 1895 til 1905. Blokker på blokker med Gruagranitt, som den heter, og firte dem ned den 300 meter lange skinnegangen. Lengre nede passerte jeg et hus bygget av sviller, inni var det en jernkasse, en gang i tiden inneholdt den kassen dynamitten.

Romeriksåsene venter ovenfor. Returnerer ikke til Grua, en sti forsvinner videre inn i skogen fra granittbrudet. En anelse utydelig, jeg følger den, men vet at jeg skal følge ovenfor der granittblokkene gjør nytten for seg. Hvis jeg har gått rett vil jeg komme til noen hus ikke så langt unna Bjørgeseter, fra der går det en sti opp i åsene.

Skinnegangen som leder opp til granittbruddet i Styggdalen.

Jeg finner stien, men dette må ha vært en gammel kjerrevei eller noe i eldre tider. Lengre oppe skinner det hvitt mellom trærne, en myr har fått en kappe av frost. Skogsveien som går langs Korsvatnet har og fått et lag med rimfrost. Og der veien deler vannet, ligger det et tynt lag med is.

Det har ikke vært en sjel å se i skogen så langt, ikke før jeg er nesten oppe ved Snellingen. En eldre mann pakker ut fra Nedre Snellingen, som han har leid en god stund. Han har anene sine fra bygda og husker godt turene opp i området med faren sin. Det er alltid interessant å høre historier fra kjentfolk. Vi står og snakker i en skog, som ikke var en skog når han var ung. Fra den tid det var et lite samfunn omtrent som holdt til her.

NSBs tidligere granittbrudd i Styggdalen.

Ved Snellingen er det igjen folk, andre kjentmannspost-jegere. De har kommet fra posten jeg går mot nå, skal spise lunsj i solveggen på DNT sin hytte. Jeg går til hvilesteinen og tar min pause der, eller Midtvegssteinen som den kalles. Her satt dem og hvilte seg mens de bar kornsekken bort til møllen ved Snellingen når hesten var på beite. Steinen lå vel midtveis og passende til for en hvil. Som for meg idag. Jeg bærer derimot ikke på noen kornsekk. Bare en enkel, men nymotens, tursekk som inneholder termos med te og lunsj.

Skyer over marka.

Det blir noen siste metere på sti fra Snellingen og så blir det skogsbilvei resten. På Sølvtjernet ligger det et tynt lag med is over hele vannet. Solen forsvinner ned bak Nordmarka. Det mørkner sakte på vei ned. Harestua er endemålet for denne gang. Igjen sitter jeg i en vogn som triller over granittblokkene fra Grua.

Rimfrost på myr nedenfor Korsvatnet.

Iskrystaller på skogsbilvei.

Korsvatnet.

Solen skinner på et tynt lag med is på Korsvatnet.

Midtvegssteinen (hvilested).

Sølvtjernet med et tynt lag med is.

Frostvei.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar