Film Fra Sør 2010 (Del 1)

På ny en reise i de sørlige film-strøkene, det er Film Fra Sør i Oslo igjen og jeg legger ut på ny. Hovedvekten av reisen denne gang foregikk i Asia.

Kapittel 1 (Portraits In A Sea Of Life)
Men, først ut går reisen til Sør-Amerika og Colombia. I et land der mangfoldige blir gjort husløse på grunn av vold, korrupsjon og fattigdom følger jeg Marina og hennes fetter Jairo på en reise fra Bogota til kysten. Startet litt tregt, men tok seg opp utover i filmen. Preges mest av en mer humoristisk tone i starten, før den sakte blir mer alvorlig etter hvert. Scenene der de kjører langs de trange veiene i fjellene er fortalt med både nerve og humor, og gir et godt bilde av hvordan det må fortone seg å kjøre der. Rimelig usikkert er et nøkkelord. En fin film, men det var synd at det var noen problemer med visningen i starten av filmen.

Kapittel 2 (The Hunter / The Housemaid / Bi, Don't Be Afraid!)
En kort mellomlanding i Iran. I The Hunter møter vi Ali som etter å ha kommet ut av fengsel ønsker å tilbringe mesteparten av sin tid sammen med sin kone og unge datter. Men når konen og datteren en dag forsvinner og politiet gjør lite eller ingenting for å hjelpe han, endevendes verdenen hans og han gjør en fatal handling kommer han på kant med loven. Dette bringer han på flukt ut i skogen, der han håper å ta nytte av sin interesse for jakt, men det er uvisst om det er han som er byttet eller politimenene som er etter han. Denne var alt for treg og stillestående i starten og det som setter igang filmens andre del føltes litt for enkelt. Når filmen forflytter seg inn i skogen blir den mer interessant, men dessverre ikke nok til å gjøre filmen mer enn midt på treet. Selv om bildene fra skogen er flotte.

The Hunter

Så over til Sør-Korea og en stilistisk remake av en klassiker fra 1960, The Housemaid. En film som omhandler uhygge i heimen. Som tittelen antyder følger vi en hushjelp hos en rik familie, hun innleder et forhold til husets herre, noe som får følger. En film som starter i det stille, og man lurer litt på når den 'uhyggen' man forventer å komme i henhold til forventningene kommer. Men så sniker stemningen under huden på en etterhvert. Bra film, god avslutning og veldig flott filmet.

Vi befinner oss i varmere strøk og varmt er det definitivt i Vietnam i Bi, Don't Be Afraid!. Dette er en film som handler om lengsel, død og barndom. Seks år gamle Bi bor i Hanoi sammen med familien sin, naboens isstasjon er et av favorittstedene hans. Ikke så rart når det er stekende varmt. Bis syke bestefar er kommet hjem etter mange år i utlandet, men barna hans vet ikke helt hvordan de skal takle hjemkomsten. Bi er først redd, men nysgjerrigheten vinner og de utvikler et nært forhold. Litt sånn typisk film fra Vietnam og Thailand. Mye varme rundt unge Bi, forøvrig med et godt utvalg av fine ansiktsuttrykk, og en del varme og humoristiske scener. Dog og litt kjedelig innimellom, som trekker filmen noe ned.

Kapittel 3 (Searching For The Elephant / Woman On Fire Looks for Water / Paju)
Du har rundet 144 minutter i en kinosal og har nettopp sett en underfundig film av en historie du har hørt før, bare fortalt i en litt absurd innpakning. Vi snakker om Searching For The Elephant. Tilbake i Sør-Korea og historien om tre venner som alle har rundet 30 og merker savnet av noe som ikke lar seg definere. God film, som likevel kanskje prøvde å gape over litt mye og kunne med fordel ha mistet noen meter i klipperommet. Men veldig lekkert presentert og med en slutt som legger filmen åpen for tolkning.

Searching For The Elephant

Ferden går videre til Malaysia og nesten inn i dokumentarfilmens verden med Woman On Fire Looks For Water. I denne stillestående og rolige fremtoning av en film følger vi en ung gutt som jobber som fisker og sliter med å fange sin utkårede. Nok en film i den dokumentariske stilen, mange bilder av folk som gjør jobben sin og en liten historie spinnet rundt dette. Inneholder enkelte fine scener og fine bilder, men i bunn og grunn ble denne litt for kjedelig.

Woman On Fire Looks For Water

Det virker som at ferden min har hovedvekt i Sør-Korea, med små stikkere til andre land underveis. Tilbake igjen og denne gang til en liten by som ligger nær grensen til Nord-Korea, Paju som også er navnet på filmen. En ung kvinne returnerer til hjembyen Paju for å undersøke sin søsters død, for å konfrontere sin svoger og begges uforløste følelser. Fin film, men noe forvirrende presentert. Et interessant dilemma ligger til bunns for filmen, men grunnlaget for dette dilemmaet kunne nok ha blitt presentert på et senere tidspunkt for å gjøre dramaet mer spennende. Visningen ble ellers litt ødelagt av en gnom som klarte å sette igang brannalarmen slik at den sto og pep under filmen.

Kapittel 4 (Castaway On The Moon / Au Revoir, Taipei / Kinatay / The Forbidden Door)
Her har vi en god ide, gjør en mann skipbrudden på en øy midt i en storby. Bare utgangspunktet burde være god nok grunn til å se denne, men den følger det opp med en serie morsomme øyeblikk. Noe stressende spill til tider, og kanskje litte bitt for lang, men dette er bagateller vel og merke. Man burde virkelig trekke på latterbåndene av denne. Hva snakker vi om? Om Castaway On The Moon, og om Mr. Kim som i desperasjon velger å ta livet sitt. Han kaster seg ut fra en bro, bare for å våkne opp skylt i land på en øy. En øy midt i en storby, og han kan ikke svømme. Så hvordan overleve på en øy hvor man kan se siviliasjonen og hvor biler kjører på broen over hodet på en. Etterhvert viser det seg at han blir iaktatt av en annen. Festivalens høydepunkt for min del.

Castaway On The Moon

Fra Sør-Korea til Taiwan og en film preget av neon farger. Au Revoir, Taipei. Den unge og forelskede Kai tilbringer lange kvelder i en av Taipeis bokhandler, nærmere bestemt i franskseksjonen. Kjæresten hans har flyttet til Paris, og han har bestemt seg for å vinne henne tilbake, koste hva det koste vil. Men i bokhandelen møter han Susie, for ikke å nevne at han roter seg borti den lokale mafiaen. Morsom, mye farger i stilig foto. Starter rolig som igrunn bare får munnvikene til å bevege seg beskjedent i starten, men utvikler seg fint til å bli ganske så morsom etterhvert. De rimelig klønete 'skurkene' gjør sitt til komikken. Vinner også på at den ikke drar det for langt, med tiden i tankene. Søt film.

Au Revoir, Taipei

Fra neon lys og lystige toner i Taiwan til mørke i Filipinene. I Kinatay følger vi Peping som aspirerer til å bli politi. Han dras med ned i en underverden han ikke hadde ventet seg eksisterte, og det fra den siden han ikke forventer. Dette var dystre og grimme saker. Startet ganske så rolig som gir få tegn til det mørket som kommer når filmen river en ut av kinosetet og inn i en mørk virkelighet i Manila. Etter det er det ikke mye lyse toner å spore, her er alt skittent. Bra, men inneholdt noen alt for dvelende scener, som en unødvendig og lang bilscene.

Litt lysere blir det når jeg forflytter meg til Indonesia, men helt lyst blir det ikke i The Forbidden Door. Gambir er en suksessfull kunstner, men livet tar en annen vending når han begynner å se 'hjelp meg' meldinger overalt. Dette fører han til en mystisk klubb og kan han egentlig stole på sine nærmeste. Denne ble jeg ikke så begeistret for. Filmen prøver å danne et universe ikke ulikt det Lynch gjør, men lyktes ikke helt med det. Ble litt forutsigbar og maktet ikke helt å fange meg i dens dystre univers.

Kilder:

• Portraits In A Sea Of Life : Carlos Gaviria, Colombia 2009.
• The Hunter : Rafi Pitts, Iran & Tyskland 2010.
• The Housemaid : Sang-Soo Im, Sør-Korea 2010.
• Bi, Don't Be Afraid! : Dang Di Phan, Vietnam 2010.
• Searching For The Elephant : Seung-Goo Jhung, Sør-Korea 2009.
• Woman On Fire Looks For Water : Woo Ming Jin, Malaysia 2009.
• Paju : Chan-Ok Park, Sør-Korea 2009.
• Castaway On The Moon : Lee Hae-Jun, Sør-Korea 2009.
• Au Revoir, Taipei : Arvin Chen, Taiwan & USA 2010.
• Kinatay : Brillante Mendoza, Filipinene 2009.
• The Forbidden Door : Joko Anwar, Indonesia 2009.