Karakol Gorge til Orphan Mountaineer Shelter

Etter tredje overnattingen i Tien Shan fjellene ble det en kortere tur på rundt åtte kilometer den fjerde dagen. Vi startet på 2550 moh i Karakol Gorge og gikk opp til Orphan Mountaineer Shelter som lå på en 2950 moh. Orphan Mountaineer Shelter var opprinnelig bygget som et tilholdssted for russiske fjellklatrere, det er derimot ikke snakk om en hytte eller hus som det kan høres ut som. Det var en liten bu der som ble brukt til å lage maten vår når vi var der, selv lå vi i telt. At det er mye russisk aktivitet i landet fortsatt forstår jeg, vi passerte også en større russisk teltleir på veien hvor det var mye aktivitet.

På ettermiddagen og kvelden benyttet jeg den ekstra tiden vi fikk til å bade sammen med noen andre av turdeltagerne i et fint lite vann nedenfor leiren, friskt og behagelig (men ikke veldig varmt). I fjellsidene kunne vi se to steinbukker, utrolig å se hvordan naturens egne fjellklatrere beveger seg i de bratte partiene. Det ble ellers fyrt opp bål på kvelden og vi ble invitert til å sitte sammen med bærerne, hvor det ble arrangert en slags sang duell. De sang russiske og kirgisiske sanger, mens vi måtte svare med norske sanger.

Vi passerte forbi en liten plass hvor noen få nomade familier holdt til. Barna var nysgjerrige, men også sjenerte.

Vi gikk nedover Karakol Gorge langsmed elven med samme navn. Den fløt litt over breddene sine og vannet var farget hvit av all sanden den dreiv med seg.

Transport i fjellene i Kirgisistan består av gamle militær transport biler. Humpete i det minste.

Born to be wild. Ikke mye vei å snakke om her oppe i fjellene, men kjøre motorsykkel der oppe skulle dem.

Utsikt mot Atdzhailau Trakt. Vi er på vei opp mot Orphan Mountaineer Shelter. Det hadde kommet en liten regnskur på veien opp. Nede i dalen lå det en stor russisk leir. På den andre siden ligger det som heter Atdzhailau Trakt, der skulle det også gå en sti over fjellene til der vi startet turen fra.

Orphan Mountaineer Shelter. Dette var en tidligere russisk leir for fjellklatrere. Et veldig hyggelig sted som ble vår camp på den fjerde dagen. På bildet sees den lille buen som sto der og ble brukt som kjøkken, ellers kan man se spise-teltet hvor vi spiste middag og frokost i på turen.

Rundt omkring i leiren sto det forskjellige totemer eller figurer skåret ut i tre. Noen godt bevart, andre dårligere.

Jeg tok meg en tur i terrenget ovenfor leieren på ettermiddagen. Det ga en flott utsikt over dalen i retning Atdzhailau Trakt. Jeg badet i det lille vannet man kan se omtrent midt i bildet. I fjellsidene på venstre side av bildet kunne vi se to steinbukker senere på kvelden.

I retning av Ala-Kul, dit vi skulle gå til neste dag. Ruten gikk opp i passet til høyre i bildet langsmed elven.

Bærerne hadde ikke akkurat like godt utstyr som oss, og ikke noe regntøy. Så når det regnet ble de våte. Til å ordne det fyrte de opp bål og tørket klærne og skoene over bålet.

Det rant en elv rett ved siden leiren, det var i bruset fra denne elven vi ble beruset av å se på de to steinbukkene som holdt til i fjellsiden ovenfor oss. På kvelden ble det hyggelig stemning ved siden av denne elven som rant ned fra Ala-Kul.