Olav den hellige sitt skrin i Nidarosdomen i Trondheim har vært det viktigste pilegrimsmålet i Norden, og via Tunsbergleden er nå Larvik knyttet til Oslo, slik at man nå kan vandre derfra til Trondheim, eller motsatt vei. Tenker man utenfor landets grenser, kan man da og ta båten fra Larvik til Danmark og gå Hærvejen, og med ett ligger alle vandrerutene i Europa foran en.
Det er dermed andre pilegrimsruter i Norge. En av de går mellom Seljord og Røldal. Og når vi, som er Pilegrimsfellesskapet St. Jakob (PSJ) som jeg sitter i styret til, er på befaring her, er det for å utvide og knytte disse ledene sammen. Det store bildet er å knytte Tünsbergleden og Olavsledene sammen med Telemark, og for å gjøre det ser vi på å utvide ruten fra Larvik til Helgeroa, og derfor opp gjennom Telemark slik at vi en gang kan en pilegrimsrute som også kommer inn på Røldalsleden.
Vi skal derimot ikke gå så langt idag. Vi, det er Gry og Eivind fra PSJ, og meg. Denne turen handler om å finne en mulig rute mellom Larvik og Helgeroa. Et lite steg på veien. Utgangspunktet for ruten er en sykkelrute hostet frem fra nettet, som så lovende ut. Problemet med ruten og et artig premiss for turen, er at kartene på tjenesten vi har funnet ruten på er noe mangelfull, vi har ikke et hundre prosent bilde av hvor vi skal gå. Sånn kan det bli noen utilsiktede avveier av. En del av eventyret.
Det er en nydelig dag. Og så kjennes det utrolig deilig å gjøre noe annet enn det en har vært begrenset til å gjøre en lang stund, forandring fryder. Bare å komme seg litt vekk, bryte gjentagelsene.
Ruten som Eivind har funnet er en innertier. Med unntak av noen få steder, er den enkel å finne fram på, spesielt lurer vi der den går forbi en gård. En gjenganger når pilegrimer og vandrere 'evaluerer' en rute er hvor mye vandring det er langs trafikkerte veier. Denne ruten går for det meste gjennom nydelige skogspartier, og der den benytter seg av vei, er det på rolige landeveier. Vi får litt trafikk helt på slutten av turen, ned mot Helgeroa. Her må vi muligens se etter en alternativ rute, men det er også mulig at vi var uheldige. På det tidspunktet havnet nok opp i utfarten fra Helgeroa for alle de som var på vei hjem fra hytta.
Av høydepunkt på ruten er turen over Salsås, jeg blir sendt rundt for å sjekke hvordan stien som går nedenfor er, men for også kommet meg opp til toppen. Nedenfor går stien gjennom en aldeles nydelig bøkeskog. Over Salsås får man en flott utsikt mot sjøen og Brunlanes, i tillegg til en flott bøkeskog der og.
Når pilegrimsruten fra Larvik mot Helgeroa og videre blir en realitet, jeg skriver når av optimistiske hensyn, får vi håpe at dette blir ruten.
Larvik om morgenen.
Litt livsvisdom er viktig når man skal starte på en pilegrimsrute.
Gravstøtte, Langestrand Kirke. Symbolikken burde telle for seg selv.
Eivind og Gry på befaring på nye veier, de første stegene på det som kanskje kan bli en ny pilegrimsrute.
Eivind og Gry.
På sti ved Gutterød, legg merke til steinene langs stien.
Høydemeterne kom her, opp mot Salsås.
Nydelig lys i en nydelig bøkeskog, på en mulig rute nedenfor Salsås.
Salsås.
Bøkeskog på toppen av Salsås.
En himmel full av trær.
Over Salsås.
Utsikt fra Salsås, over Brunlanes og mot havet.
Bøkeskog, Salsås.
Gry og Eivind venter tålmodig på den ivrige vandreren.
Over mot Steinsholtjønna.
Steinsholtjønna.
Fredelig og trivelig skogsrute.
Gry og Eivind studerer kart, som man skal gjøre på befaring.
Melautjønna.
Kosedyreliv langs ruten.
Halle Mølle.
Grafitti finner man langs ruten og.
Mot slutten.
Helgeroa om ettermiddagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar